Handlingsplan mot villsvin

Trident Juncture – Erstatning for berørte grunneiere
23. oktober 2018
Kutt i elavgiften rammer grønn energi
24. oktober 2018

Handlingsplan mot villsvin

Villsvin utgjør en svært stor skaderisiko for norsk matproduksjon, og det er helt avgjørende med et godt samarbeid mellom jegere og grunneiere. Miljødirektoratet varslet på Bondelagets og NJFFs villsvinkonferanse at det kommer en handlingsplan mot villsvin på nyåret.

Arrangørene ved Knut Arne Gjems (Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark) og Erling Aas-Eng (Hedmark Bondelag).

88 personer fra jordbruk, skogbruk, jakt og forvaltning deltok på villsvinseminaret som Hedmark Bondelag og NJFF Hedmark arrangerte sammen på Skaslien i Grue 23. oktober 2018.

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag, satte tonen for dagen med følgende oppspill:

– Fra å ha vært et kuriøst innslag ved grensa i Østfold, er villsvin nå i ferd med å invadere våre områder – jeg vil faktisk si det så sterkt. Bare i løpet av de siste dagene er tre villsvin felt i det området vi er i nå, her i Hedmark. Glåmdalsregionen vil åpenbart fortone seg som et fristende jomfruelig område for villsvin. Alt tyder på at vi står foran en sterk framvekst, og det er vi svært bekymret for, sa Aas-Eng.

Leder i NJFF Hedmark, Knut Arne Gjems, sa at jegerne er klare for å felle villsvin i stor skala, bare de får lov.

– Vi trenger at grunneierne samarbeider, og vi trenger bedre regler fra myndighetene. Da tenker jeg blant annet på at vi må få bruke lys, og at vi må få bruke løs på drevet halsende hund, sa Gjems.

Begge parter er enige om at villsvin vil utgjøre en stor utfordring for landbruket. Villsvin roter etter mat i åker og eng, og kan blant annet være til stor skade for potet- og grønnsaksproduksjon. Og ikke minst vil villsvin være en stor fare for smittespredning.

I Europa er frykten for at villsvin skal spre afrikansk svinepest så stor at Frankrike nå vurderer gjerde for å beskytte seg mot smitte fra Belgia. I Danmark bygges et 70 km langt gjerde mot Tyskland mot villsvin. Danmark har som mål å holde landet fritt for villsvin.

I Sverige skytes 100.000 villsvin per år. I dag er det ca 1000 villsvin i Norge, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø har slått fast at det er fare for at det vil bli en bestand på 40.000 villsvin i Norge i løpet av få år. Potensialet er på 220.000 dyr.

Det var ikke mangel på advarsler fra tydelige innspill/synspunkter fra foredragsholderne:

Eli Maria Stenklev, veterinær hos Nortura, tok tak i de veterinærmedisinske problemstillingene og farene ved villsvin:

– Villsvin er svært tilpasningsdyktige. De er altetende, og de beiter, plukker, graver, roter og fanger. De har en veldig kompleks og imponerende spiseadferd. De har snittkull på fire til seks unger, og kan få mer enn ett kull i året. De liker å leve i blandet landskap; jordbruk og skogbruk. Derfor vil de finne seg godt til rette i Hedmark, sa Stenklev.

Villsvin kan spre afrikansk svinepest, munn- og klovsyke og mycoplasma hyopneumoniae.

– Får vi afrikansk svinepest til Norge, er det full stopp i eksport, inkludert avlsdyr (sæd) som vi er dyktige på i Norge. Danskene driver stor eksport av svinekjøtt, og ser at det vil være krise å få inn afrikansk svinepest. Derfor jobber de for å holde afrikansk svinepest ute, sa Stenklev.

Anders Wetterin (bak: Erling Aas-Eng).

Anders Wetterin fra Lantbrukarnas Riksförbund i Sverige fortalte at villsvin årlig koster nær 1,6 milliarder kroner innen jordbruket. Tar en med kostnadene forbundet med trafikkulykker, kommer en opp i 1,84 millarder svenske kroner.

– Problemene startet med skader på potet og gulrot, og deretter korn. Etter hvert som villsvina har spredt seg, har problemet blitt aller størst for grasproduksjon, og dermed altså melkeproduksjonen vår, sa Wetterin.

Med betydelig glimt i øyet kom han med følgende høyst alvorlige budskap:

– Dere nordmenn vet fra før at svensker er dumme. Når det gjelder villsvin er det åpenbart at vi har gjort for lite, og vi har gjort det for dårlig. Norge har mulighet til å ikke gjøre samme dumme feil. Men da må dere bestemme dere for hvilken retning dere skal dra. Vi har dratt i ulike retninger, dessverre. En må bestemme seg for en felles retning – da kan en få til noe, sa Wetterin.

Han kom blant annet med følgende råd:

Driv for all del ikke med fôring av villsvin

Sett i gang jakt så snart det kommer villsvin til et område

Fjern begrensninger for jakt med hun – det må brukes hund

Hvis det opprettes åte, må åtet overvåkes gjennom nettene

Brukt krefter på å få til et godt samarbeid

Interessert og aktivt publikum – 88 personer totalt

Arne Rørå fra Norskog la vekt på at grunneiersamarbeid er alfa og omega.

– Villsvin er både et problem og en mulighet. Ser vi Norge under ett, tror jeg problemene overstiger inntektsmulighetene. Uansett mener jeg vi er nødt til å samarbeide, og vi må lære av svenskenes feil. Jeg mener de har gjort tre hovedfeil: Transport på hjul, kraftig fôring og manglende forvaltning. Vi er nødt til å ta ut to tredeler av bestanden årlig for å holde den i balanse. Da trengs en veldig aktiv holdning og forvaltning fra alle oss, sa Rørå.

Erlend Røhnebæk fra Gjølstad gård i Kongsvinger gikk i rette med Rørås utsagn om forvaltning:

– Et alternativ til forvaltning er aktiv bekjempelse. Jeg mener det må til av hensyn til matproduksjonen vår. Vi har gode erfaringer med bekjempelse i Norge, og jeg mener at vi kan få til mye hvis vi vil.

Anja Fyksen Lillehaug fra Norges Bondelag tok til orde for en nasjonal handlingsplan mot villsvin:

– Det trengs endringer i jaktregelverket med flere virkemidler, organisering etc. Jeg har ikke sett noen eksempler på at et land har greid å kontrollere villsvinbestanden gjennom vanlig jakt. Konsekvensene av økt framvekst av villsvin i Norge vil være svært alvorlige, og vi trenger handling nå, vi har ikke mer enn de nærmeste årene på oss, sa hun.

Erik Lund fra Miljødirektoratet sa innledningsvis at nøkkelen ligger hos grunneierne, og i et grunneiersamarbeid.

Samtidig lovet han at det før jul vil komme på høring en forskriftsendring vedrørende villsvin og fôring/åte. Det er også slik at departementet har hjemmel til å tillate bruk av kunstig lys (ved forskrift).

Han varslet at rapporten fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø følges opp på følgende punkter:

Behov for kunnskap

Tiltak og overvåking

Handlingsplan?

Forskriftsarbeid

Spørsmålet om handlingsplan vil Miljødirektoratet komme tilbake til ved årsskiftet, trolig på nyåret.