– Villsvin kan være en ressurs

Tapte søksmål om ulovlig hogst av trær
11. juli 2018
Teknikksprang åpner verdensmarkedet for svensk sagbruksteknikk
11. juli 2018

– Villsvin kan være en ressurs

Hjerte dunker rolig bak et flanellsrutet bryst. Et våkent blikk stirret ut i terrenget. Jakta er i gang.

DelEmneord til denne artikkelen

Aremark. Det går en, to, tre timer, den varme sommerkvelden dimmer kun lyset. Her ute i skogen blir det ikke helt mørkt i kveld. Villsvinjeger Harald Sørlie (68) venter tålmodig. Han vet det er villsvin her, han har bare ikke kontrollen på når de dukker opp.

Sørlie har montert et viltkamera i skogen; for kun et døgn siden vibrerte det i jegerens mobil. Et svart-hvitt bilde av ei purke med unger havnet i meldingsboksen.

Sørlie har vært opptatt av vilt, jakt og fiske så lenge han kan huske. Han jakter mest elg, de siste fem årene har han stadig brukt mer tid på å jakte villsvin.

– Skal du drive med den her type jakt, må du være tålmodig og ha evnen til å sitte stille lenge. Den egenskapen har heldigvis jeg, sier Sørlie.

Han har en fortid fra militæret. Ellers har yrkeskarrieren vært innen jord- og skogbruk. Nå har han rigget seg til i jaktbua. Hele mannen oser av ro.

Jaktmulighet

Ei lita bu på to ganger halvannen meter er plassert på en henger. På utsiden er det malt et villsvin, inne står en sliten, men behagelig stressless. Klokka er litt over ni, fortsatt er det helt lyst.

– Vi må rigge oss til før skumringen kommer. Villsvinet er veldig var på lyder og lukt, sier Sørlie og laster ut våpen og en sekk fra bilen.

Selv om han har vært på denne plassen mange ganger, vil han ikke ha bilen stående. Han mener den vil forstyrre villsvinene. Jeg blir sittende igjen i hytta med mauseren, skulle et villsvin dukke opp blir det kamera jeg fyrer løs med.

Positiv til villsvin

Hvor mange villsvin som har funnet veien fra Sverige over grensa til Norge, finnes det ikke sikre tall på. At bestanden har økt siden de første observasjonene midt på 1990 tallet ble gjort i Halden, er sikkert. Det første villsvinet ble skutt i 2006.

– Det er ikke negativt med litt villsvin, men jeg mener det er viktig at bestanden holdes i sjakk i vårt område. Synet på villsvin er todelt, jeg mener det er en ressurs. Det er god kortreist mat, og verdien av utleie til jakt og verdien av kjøttet kan kompensere for de ødeleggelsene dyra gjør i åkeren. Utleie av jakt vil være høyere enn dekningsbidraget på korn i Aremark, om dyra skulle ødelegge tre-fire mål med åker, sier Sørlie.

Brillene flyttes ned på nesa, før han plasserer øyet mot kikkertsiktet.

– Jeg vil ikke at villsvinene skal ryddes ut av Norge, likevel er det ikke vanskelig å forstå at bønder med dyr vil bli kvitt dem, sier han med hviskende stemme.

Ingen dyr i sikte. Lyset dimmes stadig ned.

Agri Analyse kom nylig med notatet “Villsvin-problem for mange, glede for få”. De skriver at villsvin er en jaktressurs, men det er ikke et lettjaktet vilt. Det representerer utfordringer gjennom å forstyrre annen jakt, særlig fordi hunder blir avledet fra blant annet elg. Bestand over et visst nivå er vanskelig å kontrollere. Regulær jakt har ikke mulighet til å holde bestanden nede over tid. Om ikke villsvinet skal spre seg ukontrollert i Norge, må tydelige avveininger og prioriteringer gjøres nå. I Sverige skytes det nå mer villsvin enn elg. I 2016 ble det skutt 100.000 villsvin mot 80.000 elg. Villsvin skytes bare på om lag 1/3 av arealet.

Fôringsplass

Trærne danner en svart silhuett mot himmelen, midt i er en åpen plass i skogen. Her serverer Sørlie brød og mais. Gjestene aner lite at de blir fotografert hver gang de møter opp. For dem som kan lese, har jegeren skiltet med viltkamera. Fôringsplassen er plassert et stykke unna åker og eng.

– Jeg fôrer i skogen for da går ikke grisen ned og ødelegger dyrket mark. Tidligere har det vært mye skader i det området her, nå vet vi ikke hvor stor bestanden er. Det er ikke lenge siden jeg skjøt et villsvin for en plaget bonde, sier Sørlie.

De siste tre-fire årene har han skutt nær tjue villsvin. Han kunne felt langt flere, men han jakter bare når han får avsetning på viltet.

– Noen skyter bare for å minske bestanden, og graver dyret ned. Det gjør ikke jeg. Når jeg jakter er det for å ha viltet til mat. Totalt er det nok felt noen hundre dyr i Aremark siden de kom hit, for om lag 20 år siden. Her er vi mange jegere, sier Sørlie.

Med 750 mål skog og jaktrett, kunne Sørlie leid ut jakt til andre. Han ønsker ikke å leie ut. Ved å jakte selv, så sier han at han har kontroll på stammen. Selv i tussmørket og fra bildene på mobilen kjenner han igjen mange av grisene som besøker fôringsplassen.

Forvaltning

Sitte stille, lytte og stirre ut i skogen. Selv vinden har blitt roligere, vi hører bare raslingen fra ospetrærne. Ei ku rauter dåvent i det fjerne. Verden er i ferd med å gå til ro. Når de fleste andre hviler og sover, da våkner villsvinet til liv. De et nattaktive. Klokka har passert midnatt, i jaktbua venter vi i spenning. Rifla ligger klar i vinduskarmen. Kan et nytt dyr føres inn i statistikken.

– Det er det som er problemet, vi har ingen skikkelig statistikk verken på totalt antall dyr, eller felte dyr. Det burde absolutt være registrering av skutte dyr, sier han engasjert.

Ved at det ikke har vært noen organisert registrering, forklarer Sørlie at det blir mye synsing. Noen hevder det er flere dyr enn det egentlig er. Først i år står villsvin oppført på fellingsrapporten.

– Det går et skille mellom jeger og ikke jeger. De som vil bli kvitt villsvin mener det er for mange dyr. Det er jeg ikke enig i. Skal det være mulig å ha kontroll på stammen her langs grensa, må de først starte på svensk side. Der har villsvin nå blitt godtatt som en del av svensk fauna, sier Sørlie.

Han snakker gjerne om jakt, og forteller meg om mange fine opplevelser. Tv-titting bryr han seg lite om. Hadde han ikke sittet her i bua og ventet på villsvin i kveld, ville han vært ute med fiskestanga. Kroppen til Sørlie blir litt spent, han bøyer seg sakte fram. Lytter og kikker, før han konstaterer at det bare var vinden han hørte.

– Jeg er ikke redd for å ha egne meninger på det her med villsvinjakt. Men på fest prater jeg ikke jakt eller politikk, sier han med et smil.

Villsvin som skal spises, må sjekkes for trikiner.

Dessverre ble det ingen behov for prøvetaking etter kveldens jakt. Ingen villsvin dukket opp. Vi var for utålmodige. Kun 31 minutter etter at vi forlot jaktbua, tikket bilde fra viltkameraet inn på jegerens mobil. Uflaks for oss, griseflaks for villsvinet.

Helårsjeger

Villsvin kan jaktes på hele året, men sugge med unger skal ikke skytes. Men ungene kan felles.

– Sommeren er den behageligste tiden å jakte på. Det er lenge lyst, og jeg slipper å sitte her i timevis å hutre. Selv med gode klær, blir det litt kjølig her i bua vinterstid, når en sitter stille i seks-åtte timer i strekk, sier han.

Årets sommer har vært i det varmeste laget, i forhold til å ta vare på kjøttet. Viltet bør henge til modning i 40 døgngrader. (Døgngrader regnes ut ved å gange antall døgn kjøttet henger, med gjennomsnittstemperaturen). Når det er høy temperatur er det viktig å passe på så fluer ikke får tilgang til kjøttet. Sørlie har løst problemet, viltet henges i en kjølekonteiner.

– Jeg er ikke bekymret for at det skal bli for mange dyr, og jeg tror de vil bli i området her. At det dukker opp streifdyr er mulig, jeg tror det vil ta lang tid før villsvinet sprer seg til nye områder, sier Sørlie.

Emneord til denne artikkelenDel