Viken Skog, AT Skog og Felleskjøpet Agri tar kontroll over Moelven
18. desember 2019
Rafal Chudy har begynt i NORSKOG
18. desember 2019

Fylkesnytt fra Oslo og Viken 4/2019

Fylkesmannen i Oslo og Viken er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om en felles handlingsplan for skogbruk i Oslo og Viken.

Felles handlingsplan for skogbruk i Oslo og Viken

 

Den nye regionen Oslo og Viken blir en stor skogregion, både med tanke på skogressurser og aktivitet. I området merkes det godt at konkurransen om tømmerstokken har vært stor de siste årene. Med dette som bakteppe har vi satt i gang arbeidet med å lage en felles handlingsplan for skogbruk i regionen, som et første ledd i å tenke sammen omkring viktige problemstillinger og målrette virkemiddelbruken.

 

Felles kunnskapsgrunnlag om behov og utfordringer

 

Første steg i prosessen med ny handlingsplan har vært å skaffe et felles kunnskapsgrunnlag for å se trender og utfordringer i regionen. Vi har samlet statistikk over aktivitet i primærskogbruket, og bedt om innspill fra skogbrukssjefene i kommunene på hva som er behov og målsetninger i neste femårsperiode. Vi har fått innspill fra nesten 60 kommuner i dagens Viken-geografi, samt fra Jevnaker, Lunner og Svelvik som går inn i Viken fra årsskiftet. Kommunene har vært oppfordret til å inkludere lokale skogeierlag o.l. i innspillsarbeidet.

 

Høy hogstaktivitet og behov for ungskogpleie

 

Innspillene gir mange felles signaler fra hele regionen. Så godt som alle kommuner gir tilbakemelding om store behov for ungskogpleie, der et summert anslag for behov ligger på cirka 140 000 dekar i året. For planting, markberedning og tynning mener kommunene at det er et høyere behov enn dagens aktivitetsnivå. For skogsvei gis det et behov for ombygging av cirka 180 km vei per år.

 

I de sentrale og østlige delene av regionen har hogstaktiviteten vært stor de siste årene. Flere kommuner peker på at data fra områdetakser antyder at hogstaktiviteten ikke bør bli høyere enn den er i dag, og heller bør reduseres eller vris over til andre treslag enn gran i årene fremover.

 

Videre arbeid med forankring

 

I arbeidet med å bygge en felles identitet og kultur for skogbruket i den nye regionen så opplever vi at arbeidet med en felles handlingsplan er en nyttig prosess for å gjøre de ulike nivåene og områdene kjent med hverandre. Formålet med å starte prosessen med innspill fra skogbrukssjefene har vært å la kommunene få eierskap til problemstillingene helt fra start. Det er viktig at de gamle fylkene i ny region har en felles forståelse for de ulike regionvise utfordringene.

 

Videre vil det være viktig å samarbeide med næringsorganisasjonene i regionen for å finne gode og realistiske målsetninger for behovene som kommunene har meldt inn. Nå fortsetter vi arbeidet med å utarbeide handlingsplanen sammen med Skognettverket i Oslo og Viken etter nyttår.

 

Akershus, Buskerud og Østfold har over førti prosent av landets kornareal, og bevaring av dyrka og dyrkbar jord i disse høyproduktive områdene er svært viktig for landets matforsyning. Arealeffektiv by- og tettstedsutvikling kan erstatte bruk av nye arealer og bidrar derfor til å ta vare på landets beste matproduksjonsarealer.

 

Oslo og Akershus

 

Nedbyggingen av dyrka og dyrkbar jord i Akershus har vært høy gjennom mange år, og årlige tap av dyrka jord har økt de siste årene. Omdisponering av dyrka jord har i gjennomsnitt vært på 1000 dekar per år fra 1994 til 2018. De siste fem årene er det i Akershus og Oslo i gjennomsnitt omdisponert 530 dekar dyrka jord per år, en økning fra 430 dekar per år i 2009-2013. De siste 25 årene har om lag 25 000 dekar dyrka- og 20 000 dekar dyrkbar jord gått tapt i Akershus og Oslo.

 

Flere av kommunene i Akershus har nå vedtatt en nullvisjon for omdisponering av dyrka jord i sine kommuneplaner.

 

Buskerud

 

Den nasjonale jordvernstrategien er fulgt opp i Regional plan for areal og transport i Buskerud 2018-2035 med en målsetting om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord i fylket innen 2020 ikke skal overstige 160 dekar i snitt.

 

Omdisponering av dyrka jord i Buskerud har i gjennomsnitt vært på 244 dekar per år fra 2005 til 2018. Etter 2011 med 845 dekar omdisponert areal steg det glidende gjennomsnittet til over 300 dekar i 2013 og sank deretter mot målet på 160 dekar i 2018. I 14-års perioden er det omdisponert tilsammen 3 411 dekar.

 

Østfold

 

Omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord i Østfold er fra 2015 betydelig redusert sammenlignet med tidligere år. Sterkt fokus på jordvern nasjonalt og regionalt har dermed gitt resultat. Fra 1993 til 2018 ble rundt 18 000 dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert i Østfold. Dette tilsvarer 2,4 % av den totale dyrka jorda i fylket. I perioden 1993-2014 ble det i snitt omdisponert 772 dekar årlig, mens gjennomsnittet i perioden 2015-2018 er redusert til 247 dekar.

 

Stort potensial for mer effektiv arealutnyttelse, fortetting og omforming i byggeområdene og et ambisiøst jordvernmål i fylkesplanen Østfold mot 2050, gir mulighet for å redusere omdisponeringen i Østfold ytterligere.

 

Statsråden oppfordrer kommunene til jordvern

 

Kommunene har ansvar for og myndighet til å bevare dyrka og dyrkbar jord gjennom sin forvaltning av plan- og bygningsloven og jordloven. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad snakket om betydningen av jordvern i kommunene på kommune-samlinga for Oslo og Viken i november på Sundvolden.

 

Vi spurte statsråden om hun har et budskap til kommunene om jordvern.

 

Studietur om markedshagedyrking

 

En ny modell for produksjon av grønnsaker, bær og frukt har vokst frem de senere år i urbane strøk. En markedshage er en bedrift som produserer et allsidig utvalg av grønnsaker og selger dem lokalt gjennom hele vekstsesongen. Arbeidsflyt, god planlegging og enkle redskaper og verktøy er viktige faktorer for lønnsomheten i produksjonen, som blir mindre sårbar økonomisk.

 

Vi inviterte 20 deltakere fra til en studietur til Sverige for å lære mer om markedshagedrift. I Gøteborg besøkte vi to markedshager, den ene på en kommuneeid gård med ‘stadsbonde’ som dyrket mat til storhusholdningene i Gøteborg kommune. Den andre markedshagen lå på et småbruk også eid av kommunen, hvor andelslandbruket Lilla jordbruket dyrket grønnsaker både på friland og i folietunneller.

 

I Malmø besøkte vi Botildenborg, et innovasjonssenter i Rosegård. En av deres virksomheter, Stadsbruk, tilbyr gartnere et inkubatorprogram for dyrking i by- og tettstedsmiljøer. Der har de testa ulike modeller for markedshager, og funnet måter å organisere tilgang til jord for gartnere som ikke har gård. Stadsbruk har egen utdanningsmarkedshage, hvor de tilbyr opplæring i lønnsom grønnsaksdyrking. Vi besøkte testbed-hagen, en testarena, der uerfarne gartnere kan få leie 250 m2 i 1-3 år og prøve ut en reell produksjon, i et tett og faglig nettverk. For de som ønsker å fortsette og utvikle sin virksomhet, får deretter tilbud om å leie inntil 3 dekar dyrka mark for grønnsaksproduksjon. I Malmø leier kommunen ut dyrka mark, via Stadsbruk, til gartnere som har deltatt i inkubator-programmet. Vi besøkte Göran Claesson og firmaet Vegostan, SLU-student og tidligere IT-ingeniør, som selger grønnsaker og microgreens til restauranter og REKO-ringen i Malmø. Göran har lyktes å etablere en lønnsom drift og skulle utvide i 2020.

 

Studieturen var et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oslo og Viken og Fylkesmannen i Vestland, Oslo kommune Bymiljøetaten, Stadsbruk/Botildenborg i Malmø og Fastighets-kontoret Gøteborgs stad.

 

Kontaktperson : Ellen Marie Forsberg

 

Spirende Oslo

 

Oslo kommune har vedtatt Spirende Oslo, en strategi for urbant landbruk. Strategien ble presentert på innspillkonferansen om urbant landbruk som Landbruks- og matdepartementet arrangerte 18.november i Oslo.

 

I 2019 forvaltet fylkesmennene to millioner kroner til prosjekter i fjellandbruket. Dette er første året i en planlagt treårig satsing. Av årets midler ble 500 000 kroner satt av til fjellandbruket i Oslo og Viken. Hensikten med midlene er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringer, og stimulere til økt utvikling og bruk av landbrukets ressurser i fjellområdene. Vi fikk inn mange gode søknader til den relativt beskjedne rammen vi hadde til fordeling. Tildelingen ble gjort i samråd med faglaga i Buskerud. De seks prosjektene som har mottatt tilskudd, favner et bredt spekter av ulike tema i fjellkommunene i Hallingdal og Numedal.

 

I dette prosjektet er hensikten å utvikle nye forretningsmodeller, øke lønnsomheten, og styrke andelsgårdenes rolle i sosial verdiskapning. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Oslo og Viken, Telemarksforsking, andelsgårdene i Buskerud og Økologisk Norge. Målgruppa for prosjektet er bønder som driver eller ønsker å starte nye andelslandbruk.

 

Andelslandbruk kan bidra til at flere å lære om og selv kan produsere mat der de bor. På denne måten skapes en forståelse for sesongvariasjoner, gården og stedets forutsetninger, samt muligheter og utfordringer i matproduksjonen. Andelslandbruk kan spille en viktig rolle som læringsarena å gi forståelse om betydningen av å bevare ressursgrunnlaget for matproduksjon, i tillegg til å øke kunnskapen om jordvern, biologiske mangfold og pollinatorer. Videre er andelslandbruket en sosial møteplass som skaper relasjoner både mellom bonde og andelshavere og mellom andelshavere. På denne måten utvikles miljøer som ønsker å hegne om og bevare landbruket ressursgrunnlag.

 

29 av landets 84 andelslandbruk er lokalisert i Oslo og Viken, men det er trolig plass til mange flere. Utgangspunktet for prosjektet er erfaringer fra de seks andelsgårdene i Buskerud. Som pionerer på sitt felt har de gjort seg nyttige erfaringer, som gir et godt grunnlag for å videreutvikle andelslandbruk som en lønnsom del av gårdsdrifta. Både andelspris og andre faktorer som krav til dugnadstimer varierer mellom andelsgårdene. Intervjuer med nåværende andelsbønder i Buskerud har avdekket utfordringer knyttet til både fastsettelse av andelspris, disponering av tid til arbeid med andelslandbruket, samarbeid, uforutsigbarhet i medlemsmasse fra år til år, og markedsføring for potensielle andelshavere.

 

Forventet effekt av prosjektet er først og fremst at andelslandbruk kan inngå som en bærekraftig del av en lønnsom gårdsdrift. Det er også forventninger til at flere vil starte opp med andelslandbruk på gården sin, og at de som allerede er etablert får bedre forutsetninger for å videreføre virksomheten. Økt aktivitet i andelslandbruket vil i neste omgang gi mer av de positive effektene som andelslandbruket bidrar til; lokal verdiskaping, aktivitet i distriktene, læring om matproduksjon, natur og miljø, og en sosial møteplass.

 

Buskerud fylkeskommune, Buskerud Landbruksselskap og Fylkesmannen i Oslo og Viken støtter prosjektet økonomisk.

 

Kontaktperson : Anita Panman

 

Forvaltning, rådgiving og bønder jobber for bedre jordhelse på ulike vis. Arbeid for besre jordstr Landbruksrådgivingen Øst har hatt en vellykket inngang til arbeidet ved å arrangere Fangvekstmesterskap. Mesterskapet er en del av prosjektet “Økt andel fangvekster” og er finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Viken og Fylkeskommunene i Østfold og Akershus.

 

Nitten gårdbrukere deltok i Fangvekstmesterskapet 2019, og enda flere viste interesse.

 

I 2019 har Fylkesmannen i Oslo og Viken fordelt over 6 millioner kroner til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket. Det har også i år vært stor pågang på midlene og 65 gode prosjekter har fått tilskudd. Det blir spennende å se resultatene av prosjektene.

 

I regionalt næringsprogram for Oslo og Viken er det beskrevet flere satsingsområder for arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling i regionen. Det er flott å se at det er satt i gang prosjekter innenfor alle satsingsområdene. Figuren under viser fordelingen av midler mellom de ulike satsingsområdene.

 

2019 er siste året Fylkesmannen forvalter midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket. Derfor ble det ikke laget ny fordelingsnøkkel og midlene ble fordelt i tre potter som tidligere; til hvert av fylkene: Akershus/Oslo, Buskerud og Østfold. Figuren under viser hvordan tilskuddsmidlene er fordelt mellom de ulike satsingsområdene i de ulike fylkene. Figuren synliggjør noen forskjeller mellom fylkene, men det må ses på tall fra flere år for å si noe om det er konstante ulikheter mellom fylkene eller om det er mer tilfeldig hvilke prosjekter som er blitt igangsatt akkurat i år. Det er likevel interessant å se hvor de ulike satsingsområdene står sterkest.

 

Fra 1. januar 2020 er det Fylkeskommunen som har ansvaret for de fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidlene for landbruket. De overtar også ansvaret for det regionale næringsprogrammet og partnerskapet for landbruksreletart næringsutvikling i regionen. I 2020 er det dermed fylkeskommunen som følger opp de regionale satsingsområdene og fordeler utrednings- og tilretteleggingsmidler til landbruket.

 

Kontaktperson: Camilla Winterseth.