Kartlegging av naturskog: – Må sikre tett samarbeid 

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog. – Vi er positive til alle tiltak som fører til ny og bedre informasjon, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG. 

 

I oppdraget som er gitt, ber Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog, det vil si skog som ikke har vært flatehogd etter ca. 1940.  

 

Ferdigstilles i løpet av året  

 

I et opprop har 167 forskere, deriblant mange ledende skogforskere, bedt regjeringen registrere og kartfeste de siste naturskogene i løpet av 2025.  

 

Kartet som nå skal etableres skal ferdigstilles i løpet av året, heter det i oppdragsbrevet. 

 

Samtidig med leveransen skal direktoratet klargjøre hvilket presisjonsnivå kartet har, samt anbefalinger om eventuelt videre arbeid med kartet.    

 

Deler ønsket om kunnskap  

 

Det er bred enighet om at den eldste skogen er svært viktig for å bevare truede arter, påpeker klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til regjeringen.no.  

 

– Skogene er levested for 1330 truede dyr, fugler, planter og insekter, og så mye som 84 prosent av disse artene er knyttet til gammel skog. Vi trenger derfor bedre kunnskap om den eldste skogen, sier statsråden.  

 

NORSKOGs administrerende direktør deler klima- og miljøministerens ønske om økt kunnskap.  

 

– Vi er positive til tiltak som fører til ny og bedre informasjon. Det er allikevel viktig å understreke at svært mye nødvendig data om eldre skog allerede finnes, og nå skal sammenstilles. Landbruks- og matdepartementet har, sammen med skogeierne, finansiert tidligere tiltak på området: I NIBIOs databaser eksisterer allerede kartlag som viser hvor skog i ulike aldersklasser befinner seg. 

 

 – I videre arbeid må Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet samarbeide tett med aktører som blant annet NIBIO, for å nyttiggjøre seg av eksisterende data på best mulig vis, og slik holde kostnadene nede, påpeker Rørå. 

 

Frivillighet må være styrende 

 

Skogområdene det her er snakk om er betydelige. Rørå minner derfor samtidig om viktigheten av å få informasjonen inn i en struktur hvor data gjøres lett tilgjengelig.  

 

– Informasjonen må enkelt kunne vedlikeholdes og kartløsningen driftes for å være nyttig for vår næring. Det er også naturlig å se for seg at man i senere faser må oppsøke utvalgte områder for feltkartlegging.  

 

Gjennom frivillig vern har skogbruket allerede tilbudt vern av store områder av skog som er verdifull for sjeldne og truede arter. NORSKOGs erfaring med å bistå grunneiere med å tilby områder til vern tilsier at ikke all gammel/naturskog er verneverdig etter dagens kriterier for representativt vern.   

 

– Det er viktig for NORSKOG at frivillig vern blir løsningen for å sikre verneverdig naturskog også fremover. Vi er glade for at klima- og miljøministeren også tidligere har vært tydelig på dette. For å opprettholde ordningen med frivillig vern er det nødvendig at tilstrekkelig bevilgning sikres.  

 

– Miljødirektoratet bør i sitt videre arbeid nå også vurdere vernekriteriene, inkludert krav til minsteareal. Vi ser frem til å følge arbeidet med denne kartleggingen videre, avslutter Rørå.