Ny styreleder: Bærekraft og bransjestolthet i fokus  

Erik Toverud trekker seg neste år tilbake etter mange år som administrerende direktør i Stangeskovene. Han kjenner skogbransjen godt, etter å ha jobbet i Nedre Glommen Skogeierforening med ansvaret for distriktstjenesten, og som skogsjef hos Mathiesen Eidsvold Værk.  Erik har også tidligere vært blant annet styreleder i Skogbrukets Arbeidsgiverforening, og styremedlem og nestleder i NORSKOG i perioden 2001 – 2009.

 

Vår nye styreleder har erfaring fra hele verdikjeden, via sagbruk og øvrig treindustri til byggevarehandel. Som forstkandidat og bedriftsøkonom, er han dermed bedre rustet enn de fleste til å gi både tilbakeblikk og frempek for skognæringen.

 

Må sikre god videreutvikling

 

For Toverud er det viktig å bidra til positiv videreutvikling av skogbruket som bransje.

 

– Nå må først og fremst det nye styret samles, og vi må gjøre opp status i fellesskap. Det har skjedd mye i bransjen, og da tenker jeg kanskje spesielt på rammebetingelsene, siden jeg var i NORSKOG forrige gang. Allikevel har jeg selvfølgelig noen tanker om hva som blir viktig fremover – det blir blant annet veldig viktig å ta tak i både omdømmeutfordringer og mer krevende rammebetingelser.

 

Hva var hovedmotivasjonen for å gå inn i denne rollen nå?  

 

– For meg veide det tungt å få muligheten til å bruke mer tid på skog igjen, etter å ha viet mye oppmerksomhet lenger ut i verdikjeden i Stangeskovene. Som konsernsjef i Stangeskovene ville jeg ikke hatt muligheten til å ta på meg et slikt verv, men jeg leverer nå fra meg dette ansvaret til min etterfølger og får en friere rolle i konsernet, så timingen er også bra.

 

Gode rammebetingelser er ingen selvfølge

 

Bærekraft og rammebetingelser er viktige stikkord for deg?

 

– Ja, jeg ser jo at skogbruket utfordres kraftig på miljø og bærekraft. Da er det naturlig og viktig for meg å gå inn og se på hva jeg kan bidra med her.

 

– I Stangeskovene ser vi på arbeidet med miljø- og klimavennlig drift og produksjon, og dokumentasjon av bærekraft gjennom hele verdikjeden som svært viktig – både for å lykkes i markedet og opprettholde nødvendig tillit og legitimitet for virksomheten.  Jeg kommer til å jobbe mye med dette området i Stangeskovene-konsernet i året som kommer.  Og jeg er trygg på at våre skogansvarlige har god kunnskap og motivasjon for å drive et miljø- og klimariktig skogbruk. Jeg opplever at denne kunnskapen og motivasjonen er gjennomgående god i bransjen.

 

Du påpeker at skogbruket utfordres – synes du at samfunnet i stor nok grad legger til rette for at skogeierne skal innfri de forventningene vi møter?

 

– Jeg tror at en stor del av samfunnet er opptatt av skogens bidrag i klimasammenheng. Produksjon av trevirke oppfattes av mange som et viktig bidrag til det grønne skiftet, og jeg tror flertallet har et positivt forhold til skogbruket og verdiskapningen fra skogen. Samfunnet rundt oss ønsker trevirke! Allikevel ser man at et paradoks fort kan oppstå: Samfunnet ønsker trevirke, men deler av befolkningen vil ikke hogge trær.

 

– Jeg tror derfor at diskusjonen om samfunnets forventninger og våre rammebetingelser er en kontinuerlig prosess. Vi må fortsette å jobbe for rammebetingelser som gjør det mulig å drive en sunn næring som også er bærekraftig. Dette er ingen selvfølge. Her kreves det godt arbeid både på politisk hold og i næringen. Og jeg vil spesielt peke på behovet for å opprettholde eller øke bevilgningene til frivillig vern. Kuttene i disse bevilgningene har virket sterkt begrensende på en meget god og hensiktsmessig ordning for å kunne møte samfunnets ønsker om økning av vernede skogarealer.

 

– Eiendomsretten er sentral som grunnlag for en god verdiskaping, men er under sterkt press fra ulike hold. Her har NORSKOG en kontinuerlig, viktig oppgave. Men eiendomsretten innebærer også et ansvar, som skogeiere gjennom generasjoner har vist at de ønsker å forvalte på en langsiktig og god måte.

 

Må prioritere riktig

 

Erik har hele veien vært opptatt av at skogbruket må jobbe riktig med forvaltning av skognaturen.

 

– Da jeg jobbet hos Mathiesen Eidsvold Værk, tok jeg i 1994/95 initiativ til kartlegging av det biologiske mangfoldet på eiendommen. Vi kjørte dette som et fellesprosjekt med Løvenskiold-Vækerø.

 

Her var dere ganske tidlig ute?

 

– Ja, om man ser på fokuset man hadde på biologisk mangfold på den tiden var vi kanskje det. Men jeg mente at denne kartleggingen var svært viktig. For å ha et bevisst forhold til hvordan vi skal forvalte hele skognaturen – ikke bare de tradisjonelle skogressursene, må vi vite hva vi har i skogene. Jeg har hele tiden hatt som utgangspunkt at man må oppnå så mye som mulig for miljøverdiene i skog med så lite tap av mulighetene for virkesproduksjon som mulig.

 

– Dette betyr ikke at vi skal ha minst mulig hensyn og vern, men at vi må prioritere riktig; det vil si at de restriksjonene vi legger på tradisjonell skogproduksjon for å ivareta miljøverdiene i skogen må skje ut fra faglig begrunnede prioriteringer. Vi må ha en respekt og ydmykhet for ny kunnskap om både det biologiske mangfoldet og hvordan skogbruket best kan bidra til å erstatte svart karbon med grønt, som en del av klimaløsningen. Og vi må fortsette utviklingen av en mer nyansert og stedstilpasset skogbehandling.

 

Toverud avslutter med et ønske om bransjestolthet og kunnskapsutvikling.

 

– Jeg er opptatt av at alle skogeiere skal kjenne stolthet over å kunne drive langsiktig verdiskaping basert på en fornybar ressurs. Hele bransjen skal legge til rette for at vi opprettholder og videreutvikler kunnskapen som er nødvendig for å møte forventningene til samfunnet rundt oss, og vi må være gode på kommunikasjon om hvordan vi forvalter skogene. Dette krever et godt samarbeid på tvers av bransjen, som jeg ønsker å bidra til.