Snutebilleskader kan kobles til hogstføring

 

Av: Kjersti Holt Hanssen (NIBIO), Terje Gobakken (NMBU), Mathis Stangeby og Even Bergseng (NORSKOG).

 

Om undersøkelsen:

 

• Undersøkelsen er basert på Mathis Stangebys masteroppgave «Hogstføringens betydning for angrep fra gransnutebillen». (NMBU, 2021).
• Undersøkelsen tok sikte på å avdekke i hvor stor grad avstand til, og mengde av, hogstfelt i ‘rett alder, påvirker snutebilleskader.
• Undersøkelsen ble gjennomført i august 2020.

 

Gransnutebillenes barkgnag kan gi stor dødelighet i plantefelt. Men det er også typisk at noen felt går nesten fri, mens andre får store skader.

 

To av NORSKOGs medlemmer, Fritzøe Skoger og Løvenskiold-Fossum, er et eksempel på dette. Disse to skogeiendommene i Vestfold og Telemark fylke grenser til hverandre, og har nokså lik topografi og skogforhold. Problemene med snutebilleskader synes allikevel større hos Løvenskiold-Fossum enn hos Fritzøe.

 

– Undersøkelsen som nå er gjennomført ønsket å se nærmere på om disse forskjellene hang sammen med ulik hogstføring på eiendommene. Avvirkningen i en bestemt tidsperiode har skjedd mer konsentrert over et mindre område hos Løvenskiold-Fossum, og mer spredt på eiendommen hos Fritzøe, forklarer Even Bergseng, skogsjef i NORSKOG.

 

Billenes toårige syklus

 

Snutebillenes livssyklus kan forklare noe av den tilsynelatende tilfeldige forekomsten av snutebilleskader. Billene svermer på vårparten, går etter lukten av fersk kvae fra stubber og hogstavfall og etablerer seg deretter på et nytt felt. De kan fly flere kilometer under svermingen, men vanligvis søker de seg mot en yngleplass i nærheten. Larvene utvikles i barken på stubber og stubberøtter. Etter ca. 2-3 år gjentas syklusen, avhengig av hvor fort utviklingen fra egg til ferdig insekt går.

 

Avstand til og mengde av hogstfelt i ‘rett alder’ i området rundt, kan derfor påvirke hvorvidt snutebillene finner fram til en fersk flate. Hypotesen er at et stort areal med litt eldre hogstfelt i nærliggende områder som snutebillene kan sverme fra, vil skape et større snutebillepress på nyplanta felt. Hvilken alder og avstand som er viktigst, og i hvilken grad dette faktisk har betydning, er lite undersøkt, påpeker Bergseng.

 

Snutebillene tok godt for seg

 

For å se nærmere på hvordan alder og avstand påvirker forekomsten av gnagskader og døde planter, ble 25 granplantefelt på hver av eiendommene nøye undersøkt og fulgt. Feltene ble plantet våren 2018 eller 2019. Registreringer av snutebilleskader og andre skader ble deretter gjennomført i august 2020.

 

Kun to til tre sesonger etter planting var forskjellene mellom eiendommene tydelige, ifølge Bergseng.

 

– Registreringene viste klart flere døde planter hos Løvenskiold-Fossum: Her så man 26 % dødelighet på grunn av snutebiller. Hos Fritzøe Skoger var dette tallet så lavt som 8 %.

 

Hvorfor forskjell mellom eiendommene?

 

På begge eiendommene var det mange planter med gnagskader to til tre sesonger etter planting. Allikevel var det er en nokså tydelig forskjell mellom eiendommene når det gjelder drepte planter. Denne forskjellen kan vanskelig forklares med fysiske forskjeller mellom eiendommene, som høyde over havet eller bonitet. Analysene viser altså at totalt areal med relativt ferske hogstfelt i området rundt har betydning for hvor mye snutebillegnag plantefeltet blir utsatt for.

 

Hogstfelt i en større radius på 3-4 km, ga best sammenheng med skadene. Fordi billene kan fly flere kilometer når de svermer, er det logisk at en stor radius gir et bedre mål på det samlede snutebilletrykket.

 

– Siden billene gjerne oppholder seg på flata to-tre sesonger før de svermer videre, hadde man forventet at hogstfelt med denne alderen skulle ha mest å si for andel døde planter og ikke bare for gnag, men i denne delen av landet bidrar trolig temperaturen til at utviklingen av egg og larver går så raskt at de fleste billene svermer videre to år etter at de kom til plata, forklarer Holt Hansen.

 

Bør være ekstra obs

 

Hogsttidspunkt bestemmes gjerne ut fra helt andre faktorer enn risiko for snutebilleskader. For de fleste eiendommer er det dermed vanskelig å styre om hogstfeltene blir liggende nær hverandre eller ikke.

 

– Denne undersøkelsen viser likevel at man skal være ekstra obs på snutebilleskader dersom det ligger mange relativt ferske hogstfelt innenfor en radius på tre-fire kilometer fra plantefeltet, oppsummerer Bergseng.