Naturbruksalliansen støtter Rovviltnemndenes vedtak om å felle fire revirer i ulvesona
11. oktober 2021
Kort om Hurdalplattformen
13. oktober 2021

Statsbudsjettet 2022: En oppsummering

Man skulle kanskje tro at et statsbudsjett fra en regjering som går av umiddelbart etter at budsjettet er presentert er helt uinteressant, men det er det ikke.

Man skulle kanskje tro at et statsbudsjett fra en regjering som går av umiddelbart etter at budsjettet er presentert er helt uinteressant, men det er det ikke. Ny regjering har kun få dager til å sette sitt politiske preg på budsjettet etter at de overtar. Dette gjøres ved en tilleggsproposisjon. I realiteten er det normalt mer enn 95% av budsjettet som overlever et regjeringsskifte.

 

For oss som jobber med næringspolitikk er dagen for statsbudsjettet som første dagen i elgjakta og julaften på en gang, men årets budsjett er ikke akkurat noen kioskvelter og det hadde vi heller ikke ventet. Nå må den ekstra pengebruken under koronapandemien hentes inn. Handlingsrommet blir derfor trangt og regjeringen har klokelig lagt seg på et budsjett som ligger innenfor handlingsregelens bruk av oljepenger.

 

Det er selvfølgelig viktige politiske signaler i hvilke bevilgninger som ligger inne i budsjettet, men ofte er det like viktig hva som ikke er der. Regjeringen Solberg har lagt frem et budsjett med en klar klimaprofil, men det mangler en satsing på skog som klimatiltak. Det skal satses på biologisk mangfold og skogvern, men det er ingen tiltak for å redusere køen av skogeiere som venter på oppgjør for vedtatte verneområder.

 

Regjeringen Solberg har i løpet av sine åtte år med forskjellige samarbeidspartnere i regjeringen gjennomført en formidabel satsing på samferdsel. Denne videreføres også i budsjettet for 2022 på offentlig vei og jernbane, men det legges opp til en betydelig svakere satsing på skogsbilvei. Det er et feilskjær hvis samfunnet vil ha bedre tilgang på biomasse til det grønne skiftet.

 

Regjeringen foreslår å fortsette dreiningen av formueskatten slik at det blir mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser fremfor privat luksusforbruk. Skrittene er små, men går i riktig retning. Dessverre er vel skattepolitikken et av de mest uforutsigbare politikkområdene når vi nå står foran et regjeringsskifte.

 

SKOGKULTUR

 

Landbrukets Utviklingsfond (LUF)  

I årets jordbruksoppgjør blir midlene til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond redusert med 36 millioner. NORSKOG er dypt sjokkert over at Bondelaget kunne gå inn for dette. Regjeringen taler varmt om sin klimasatsing, men kutter samtidig i de store postene som bidrar til å stimulere til økt planting og skogkultur. Økningen på en drøy million til posten for tilskudd til skog-, klima- og energitiltak monner ingenting i denne sammenheng.

 

Klimatiltak i skog er kostnadseffektive tiltak som virker, og LUF-midlene over jordbruksavtalen er den største posten for å stimulere til investeringer i skogen. Bruttotilveksten i skogen er nå inne i en fallende trend og må snus. Økt produksjon av grønne råvarer som skogsvirke til det grønne skiftet må prioriteres dersom vi skal få til en grønn omstilling.

 

NORSKOG mener at midlene til denne posten burde vært økt med mer enn det som er kuttet bort de siste to år. Ved å øke denne posten med 50 millioner oppnår man både næringspolitiske, klimapolitiske og distriktspolitiske mål. Regjeringen Solberg legger med dette igjen et Kinderegg til Regjeringen Støre.

 

FoU

 

Utviklingsfondet for skogbruket  

Regjeringen foreslår en uendret videreføring på 4,9 millioner til skogbrukets utviklingsfond. NORSKOG mener denne bevilgningen bør økes til 10 millioner. Skogbruk er en utendørsnæring og kommer til å forbli det. Det betyr at skognæringen får hele effekten av klimaendringene i fanget, med tilhørende behov for forskning og utvikling for å løse små og store utfordringer.

 

Det en klar trend at Forskningsrådet i sine bevilgninger til FoU prioriterer store program med bred internasjonal deltakelse og publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. Med det blir det for lite midler til de mange små utviklingsoppgavene næringen står overfor, enten det gjelder driftsteknikk for et endret klima eller utvikling av metoder og teknologi som reduserer næringens karbonavtrykk. Her har den kommende regjeringen en mulighet til å sette sitt eget fremtidsrettede særpreg på budsjettet.

 

Klynger og innovasjon 

Midlene til Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap vil bli kuttet med 93 millioner kroner, til 47,5 millioner kroner. De gjenværende midlene skal fordeles av Innovasjon Norge, som kan velge å prioritere fritt mellom programmene.

 

Bioøkonomiordningen finansierer utviklingsprosjekter basert på ressurser fra hav, jord og skog, noe som vil være viktig for det grønne skiftet. NORSKOG er skuffet over at denne posten blir redusert, og kan forsvinne helt.

 

Miljø

 

Regjeringen øker bevilgningen til klima og miljøområdet med nær 5 milliarder kroner. Mye av dette ligger utenfor Klima- og miljødepartementets budsjett. KLD får et budsjett på 17,1 milliarder kroner i 2022, noe som er en økning på 1,7% fra saldert budsjett for 2021.  

 

Skogvern 

Regjeringa foreslår å bevilge 435,7 millioner kroner til skogvern. Det er omtrent på samme nivå som i fjor. NORSKOG forventet en økt bevilgning fordi mange skogeiere i dag må vente urimelig lenge på å få oppgjør for avtalte verneområder. Det er også behov for å tilføre ressurser slik at selve saksbehandlingen kan gå raskere.

 

Vi kan nok være uenige om omfanget av skogvernet, men når skogeier selv ønsker vern og områdene har tilstrekkelige verneverdi så bør selve verneprosessen og oppgjøret gå raskt. Her håper NORSKOG den påtroppende regjeringen tar tak i utfordringene.

 

Midler til arbeidet med å bedre kunnskapen om naturmangfoldet gjennom kartlegging og overvåking blir videreført på om lag samme nivå som i 2021. 

 

CO2-avgift

CO2-avgiften øker med 28%, og skal ikke kompenseres med reduksjon i veibruksavgiften. Dette vil medføre dyrere drivstoff for forbrukerne. Senterpartiet har tidligere krevd at økt CO2-avgift ikke skal medføre økt pris på pumpa så her kan det hende det kommer endringer fra en ny regjering. En økt CO2-avgift virker positivt på skogbruket, da det styrker trevirkes konkurransekraft.

 

Regjeringa foreslår å videreføre den norske CO2-kompensasjonsordninga for industrien for perioden 2021–2030. 

 

El-avgift 

Strømpriser har vært et stort tema i landbruket den siste tiden og ikke uventet foreslår Regjeringen å redusere elavgiften.  

 

Grønn plattform 

Regjeringa foreslår å styrke den grønne omstillingspakken Grønn plattform med over 250 millioner kroner i 2022, fordelt på Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Siva.   

 

Investeringsstøtte

Bevilgningen til Enova økes til 3,4 milliarder kroner og institusjonen spisses som klimavirkemiddel. Regjeringen foreslår også å bevilge 192 millioner kroner til norsk deltaking i InvestEU. Dette vil gi norske bedrifter mulighet til å delta i felleseuropeiske investeringsprosjekt innen ny fornybar energi og grønne løsninger. 

 

Grønn bistand 

Det er en tydelig klimasatsing også i bistandspolitikken. Norsk bistand til klima blir styrket med 1,9 milliarder kroner. Regjeringen etablerer et nytt klimafond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland, med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp. Klimainvesteringsfondet vil bli tilført 1 milliard kroner årlig over fem år. Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet, setter i tillegg av en milliard årlig av sin egen kapital til fondet. Norfund får ansvaret for å forvalte fondet.

 

Samferdsel

 

Infrastruktur  

Regjeringa angir «reduserte transportkostnader gjennom betre infrastruktur» som en av sine hovedprioriteringer, men reduserer samtidig to viktige poster som brukes til skogsbilveger med henholdsvis 36 (Landbrukets utviklingsfond) og 10 millioner (Verdiskapningstiltak i skogbruket).

 

Sammen med store tilsagnsfullmakter på kaianlegg som ikke er fullført eller av andre grunner ikke utbetalt i år og dermed kommer til utbetaling neste år, må vi forvente en kraftig reduksjon i midler til bygging av skogsbilveier. Dette mener NORSKOG er meget beklagelig. Selv om proposisjonen antyder noe annet, er det en positiv trend i både nybygging og ombygging av skogsbilveier.

 

God infrastruktur i skogen er uten tvil et viktig tiltak for å «reduserte transport­kostnader gjennom betre infrastruktur». NORSKOG forventer at den nye regjeringen tar tak og satser på infrastruktur i skogbruket også i 2022. Midler til oppgradering og bygging av skogsbilveger er svært avgjørende både for å få mindre terrengtransport og for å kunne bidra med råstoff til en grønn verdikjede.

 

Nasjonal transportplan 

Skognæringen er en stor bruker av ulike transportløsninger. Vi er derfor glade for at det fortsatt satses betydelig på mange ulike samferdselstiltak. NORSKOG er spesielt fornøyde med at den varslede økningen i NTP med mer midler til fylkesvegene er startet. Skog- og trenæringen er helt avhengige av gode fylkesveger for å få tømmeret fra skogen til industrien uten at kostnadene blir for store. 

 

Gods på bane 

Støtteordningen for gods på bane videreføres med 82 millioner, selv om den i utgangspunktet var midlertidig til og med 2021. Skognæringen ønsker å frakte mest mulig på jernbane i stedet for veg, da det er bra både for klimaet, trafikksikkerheten og økonomien.

 

– For andre år på rad foreslår regjeringen å bevilge over 30 milliarder kroner til jernbanen. Vi kan se frem til mange viktige milepæler i 2022. Follobanen mellom Oslo og Ski åpner. De første forberedende arbeidene på Ringeriksbanen starter. Det nye digitale signalsystemet ERTMS tas i bruk på Gjøvikbanen og Nordlandsbanen. I tillegg legger regjeringen til rette for anleggsstart på InterCity-prosjektet Sørli-Åkersvika på Dovrebanen, og arbeidet med ny godsterminal i Bergen starter. Det kommer nye persontog på Østlandet, og vi foreslår å videreføre støtteordningen for overføring av gods fra vei til bane, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.  

 

Bruprogrammet  

Det er lagt opp til å videreføre tilskuddsordningen som rettes mot flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Midlene skal bidra til en funksjonell og effektiv tømmertransport. Tiltak for å forsterke bruer som ikke tåler 60 tonn totalvekt, blir prioritert.

 

I 2019 ble det i samarbeid med fylkeskommunene og skog- og trenæringen besluttet et program for bruer på fylkesvei med behov for utbedringer de nærmeste årene. Det fastsatte programmet vil bli lagt til grunn for tildelinger også i 2022. Regjeringen foreslår her 20,5 millioner.

 

Da dette såkalte «bruprogrammet» ble tatt inn skulle det bevilges 300 millioner fordelt over 6 år med 50 millioner hvert år.  Det er derfor skuffende at det heller ikke i år blir satt av så mye som trengs for å få vekk disse flaskehalsene som begrenser tømmertransporten betydelig.

 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har tidligere uttalt at de ønsker å øke bevilgningene til bruprogrammet, så NORSKOG regner med at de vil gjennomføre dette når den nye regjeringen legger frem sitt nye budsjett.

 

Skatt

 

Formuesskatten 

Regjeringen legger opp til en dreining av formuesskatten slik at det blir mer lønnsomt å investere i arbeidsplasser i stedet for dyre boliger og hytter. Dette er det et samlet norsk, privat næringsliv har etterspurt i en årrekke. Selv om endringene er små er det et nytt skritt i riktig retning.

 

Formuesskatt på arbeidende kapital 

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget og fortsette nedtrappingen av skatten på arbeidende kapital. Samtidig økes formuesskatten på de dyreste boligene. 

 

– Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norsk eierskap. Lavere skatt på arbeidende kapital gjør det mer lønnsomt å investere i norskeide bedrifter og arbeidsplasser, i hele landet. Regjeringen ønsker å legge til rette for norsk næringsvirksomhet og styrke det norske private eierskapet ytterligere gjennom nye lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital, sier finansminister Jan Tore Sanner. 

 

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsen av arbeidende kapital – dvs. eierskap av aksjer, samt driftsmidler som traktorer og fiskebåter – fra 55 til 50 prosent. Samtidig foreslås det å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner, slik at flere med lave formuer ikke vil betale formuesskatt. 

 

Formuesskatt på bolig 

Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.

 

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent. Videre foreslås det å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent. Dette vil bidra til å begrense etterslepet i formuesverdier for fritidsboliger, som har økt de siste årene.

 

Merverdiavgift på jakt og fiske 

NORSKOG har gjentatte ganger tatt opp problemet med at staten og en rekke andre har fritak for mva. ved salg av jakt og fiskekort. Unntaket fra loven er nå så omfattende at dette nå fremstår som en klar konkurransemessig diskriminering av private grunneiere. Regjeringen Solberg har som regjeringer før ikke evnet å løse dette og gir heller ingen signal om dette i budsjettet.

 

All jakt og fiske bør fritas for mva. slik at konkurransen blir lik mellom aktørene. Arbeiderpartiet har uttrykt ønske om å sikre allmennheten rimelig tilgang til jakt og fiske. Ved å fjerne mva. på jakt og fiske vil jakt og fiske bli rimeligere, og bli mer tilgjengelig for folk flest. Proveny-effekten er minimal så dette er en lavthengende frukt å høste for Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

 

Diverse

 

Reiseliv 

Regjeringen poengterer at reiselivet har blitt sterkt rammet av pandemien, og at reiseliv er en nøkkelnæring i distriktene. Likevel viser ikke statsbudsjettet noen handlekraft. Regjeringen påstår de skal støtte opp distriktsnæringene ved hjelp av omstillingsmidler og digitalisering; dog er fleste postene under omstillingsmidlene reduserte, og de som er styrket vil ha liten effekt for de fleste. Økt digitalisering og 204,6 millioner kroner til bredbåndsutbygging kan ikke gjøre opp for de vanskelige årene vi har hatt. 

 

Flom og skred  

Arbeidet med flom og skredsikring i regi av NVE styrkes med 60 millioner til 660 reimillioner.

 

This site is registered on wpml.org as a development site.