Statsbudsjettet 2023: Dramatiske vernekutt, men rom for skogbruk

Årets statsbudsjett er preget av en trangere økonomi, og en mer sparsom regjering. Dette har vi vært forberedt på, og vi har forståelse for at ikke alle skognæringens ønsker ikke blir oppfylt i år.

 

Samtidig har regjeringen pekt på skog og skogbruk som et viktig område for norsk verdiskapning og klimasatsing. Dette har de gitt uttrykk for både i Hurdalsplattformen og i sitt veikart for et grønt industriløft. NORSKOG mener at regjeringen må bruke de mulighetene  i skogen til en større klimasatsing og CO2-binding gjennom et aktivt skogbruk.

 

De varslede innstrammingene rammer skognæringen blant annet via et mer enn halvert frivillig vern-budsjett og et kutt på 10 mill. i midlene  til kai- og veibygging.

 

Bevilgningen til frivillig vern er redusert med 235 mill. kr. Selv om NORSKOG i utgangspunktet ikke ønsker å øke omfanget av vern, er det viktig for oss å redusere ventetiden for skogeiere som har inngått avtale om vern, men som ikke har mottatt kompensasjon. Enkelte skogeiere har måttet vente på oppgjør i tre år etter inngått avtale. Det foreslåtte kuttet øker ventetiden. Det mener vi er uakseptabelt.

 

Kuttet i midler til kai- og veibygging er også urovekkende, da infrastruktur er en betydelig flaskehals for dagens skogbruk. Reduksjonen må dog sees i sammenheng med en betraktelig økning i LUF-midlene, hvor potten til skogbruk økes tilbake til 260 mill.

 

På skatt og avgiftssiden er det generelt en skjerpelse for eierskap ved at både formues- og utbytteskatten økes. Dette gjøres til tross for at det allerede for inneværende år er gjort store økninger. Vi tror ikke det er klokt å tynge norske, private næringsliv enda mer i disse tider med generelt økte kostnader.

 

Budsjettet ikke er hogd i stein, men må sikres gjennom et politisk flertall. SV blir derfor en rundingsbøye for regjeringen. NORSKOG antar at SV vil kjempe for å øke bevilgningene til frivillig vern, men det gjenstår å se hvor de vil hente disse midlene fra.

 

I tider med trang økonomi bør regjeringen se på tiltak som ikke koster.

 

I tider med trang økonomi bør regjeringen se på tiltak som ikke koster. Å innlemme utmarksnæring i landbruksbegrepet, slik at det blir lettere å bygge og vedlikeholde bygninger og annen nødvendig infrastruktur, er helt gratis. Det vil være god distriktspolitikk og vil være til stor nytte for skog- og utmarksnæringen. Oppskriving av veinettet slik av vi kan benytte oss av større, mer klimavennlige og kostnadseffektive kjøretøy er et annet tiltak som er gratis, og som ganger skognæringen.

 

Verdiskapning i skogbruket – få forandringer

NORSKOG er fornøyd med at bevilgningen til Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket opprettholdes på tilnærmet samme nivå. Bevilgningene til Utviklingsfondet for skogbruk og til Tilskudd til skog-, klima-, og energitiltak holder på samme nivå på henholdsvis 4,9 og 55,9 millioner. Dette til tross for at det ble gitt en ekstra bevilgning på 39 millioner kroner til tilskudd til skog-, klima-, og energitiltak under koronapandemien for å sikre arbeidskraft. Tilsvarende er budsjettet for skogplanting på gjengroingsareal videreført på samme nivå som tidligere, på 5,1 mill. kroner.

 

NORSKOG har forståelse for at årets budsjett er krevende, men vi er skuffet over at bevilgningen til viktige og billige klimatiltak som tettere planting, planting på gjengroingsareal og gjødsling ikke har høyere prioritert.

 

NORSKOG synes reduksjonen på 10 millioner kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket, herunder midler til kai- og- veibygging, er urovekkende da infrastruktur er i dag en flaskehals for dagens skogbruk. Dette til tross for at de eksplisitt nevner at virkemiddelbruken tilknyttet forbedring av skogsvegnettet og tømmerkaier har høy prioritet. Reduksjonen må likevel sees i sammenheng med en betraktelig økning i LUF midler (Landbrukets utviklingsfond) som øker budsjettet fra 1,58 mrd. (saldert budsjett 2021) til 2,06 mrd. Potten til skogbruk økt tilbake til 260 millioner kroner, tilsvarende 2021 nivå.

 

NORSKOG er glade for at LUF midlene er tilbake på normalt nivå, og håper at årets LUF midler vil være med å dekke det reduserte tilskuddet til kai- og -veibygging, samt andre viktige tiltak i skogbruket.

 

Grønt industriløft – sporløst forsvunnet?

En av hovedsatsningsområdene til Nærings- og fiskeridepartementet er grønt industriløft, hvor skogbruk er nevnt som et av syv viktige områder. Industriløftet er tiltenkt en grønn nærings- og eksportomstillingspakke på totalt 600 mill. kroner til Grønn Plattform-prosjekter, hvor blant annet skog- og treforedling inngår. Tidligere i år lovet regjeringen at de «vil legge til rette for industriell videreforedling av skog ved å utvikle ressursgrunnlaget og forbedre infrastrukturen i skogbruket over Landbruks- og matdepartementets budsjett.»

 

NORSKOG synes ikke dette løftet kommer til syne i statsbudsjettet.

 

Dramatiske kutt i frivillig vern – kan få store konsekvenser

Frivillig vern av skog, supplerende vern, og nasjonalparkvern ligger samlet under kapittel 1420 og post 32. Dette er av hensyn til lettere å kunne overføre midler mellom postene, og av hensyn til reduksjon i antall budsjettposter. Potten er samlet på 215,3 mill.

 

Det mest dramatiske i denne posten er det åpenbare, at bevilgningen til frivillig vern av skog foreslås redusert fra 435,7 millioner til 200,7 millioner. En mer enn halvering av budsjettsituasjonen er alvorlig all den tid vi også opplever kapasitetsproblemer og lang ventetid selv i en «normalbudsjettsituasjon.»

 

Det var forventet kutt i ordningen for frivillig vern, men vi hadde nok ikke sett for seg så omfattende kutt som vi nå ser her. Kuttene er begrunnet i et behov for regjeringen for å vurdere ordningen slik at man oppnår et treffsikkert vern, og også slik at staten ikke skal betale for høy erstatning for skog med lav skogbruksmessig lønnsomhet, i tillegg til det åpenbare behovet for budsjettreduseringer.

 

Ifølge Miljødirektoratets prognoser, ligger Statskog an til en forventet utbetaling på rundt 50 mill. kroner i 2023. For 2024 foreligger det ikke vurderinger knyttet til Statskog enda. Nasjonalparkvernet av Østmarka på estimert til 200 mill. kr. ser også ut til å skulle finansieres over samme post, og trekker man fra antatte «faste utgifter» knyttet til grensemerking, kartlegging og tilretteleggingsarbeid, samt legger til regjeringens forslag til bestillingsfullmakt på 508,3 millioner, sitter man igjen med en pott på anslagsvis 100 mill. til frivillig vern i 2023. En del av disse midlene brukes allerede på bestillingsfullmakt i 2022, og man sitter derfor igjen med nær ingenting å verne for i 2023. Dette vil i realiteten medføre at det vil ta mange år å verne de 150 områdene som befinner seg på A-listen (høyest prioritert for vern). Da har man heller ikke tatt høyde for nye A-saker, og alle sakene på B-listene som også i stor grad inneholder åpenbare vernekvaliteter og interesserte skogeiere.

 

Det dramatiske kuttet i potten til frivillig vern gir uttrykk for at regjering ønsker billigere frivillig vern på bekostning av grunneiers erstatning.

 

Samtidig prioriterer de opp nasjonalparker, gjennom et nasjonalparkløft på 10 mill. kroner til styrket forvaltning av nasjonalparker. Det skal fortsatt jobbes med å få på plass i første omgang fire nye nasjonalparker, og fortsatt arbeide med supplerende vern. NORSKOG antar at dette kan gjøres fordi man ser for seg å kunne verne disse arealene relativt rimelig da det ofte er lite bruksverdier i disse områdene, men det signaliserer også det uttalte ønsket om mer vern for mindre penger. Det taper grunneier på.

 

NORSKOG synes at i et sterkt redusert budsjett til frivillig vern av skog, bør det ikke prioriteres betaling til Statskog. Opprettelse av Østmarka Nasjonalpark burde også finansieres over en egen budsjettpost, slik at man unngår at opprettelsen hemmer verneprosessene for frivillig vern av skog ellers.

 

Bionova – store muligheter

Bionova blir bevilget 87,5 mill. I tillegg vil bevilgningen til Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling på 162 mill. inngå i Bionovas samlede budsjett, slik at den samlede summen Bionova forvalter er på 249,5 mill. Dog gjenstår det å se hvilken andel av midlene som faktisk blir utdelt til klimatiltak i jordbruket, herunder skogbruket, og hvor mye som forsvinner i etablerings- og administrasjonskostnader. Norges skoger binder halvparten av Norges CO₂-utslipp, og det å opprettholde og øke denne karbonbindingen er svært viktig, og bør prioriteres.

 

Internasjonalt samarbeid videreføres

Bevilgningen til internasjonalt skogpolitisk samarbeid får også en beskjeden økning, fra 1,26 mill. til 1,34 mill. Riktig skogskjøtsel er svært stedsbetinget, men det er og forblir viktig å samarbeide om grenseoverskridende skogpolitiske utfordringer.

 

Regjeringen øker bevilgningene til EUs grønne giv og «Fit for 55» med 15. mill. kroner. Midlene skal dekke økte driftskostnader knytte til en større arbeidsmengde. NORSKOG er ikke prinsipielt imot klimasamarbeid med EU, selv om vi er skeptiske til EUs reviderte LULUCF-regelverk og den foreslåtte taksonomien. Det vil bli viktig fremover å finne løsninger og systemer som kan fungere på tvers av landegrenser, og det er viktig at Norge involverer seg, slik at vi ikke forplikter oss til avtaler som ikke gjenspeiler norske forhold.

 

Bevilgningen til den internasjonale klima- og skogsatsinga er redusert fra 3,081 mrd. til 3,078 mrd., for å lage rom for andre prioriteringen innenfor bistandsbudsjettet. NORSKOG har forståelse for at budsjettet må strammes inn, men håper at dette ikke er starten på en ny trend. NORSKOG er selv aktiv innenfor dette området via Norwegian Forestry Group, og har erfart godene satsingen fører til.

 

Forskning og utvikling – økte midler til NIBIO mfl.

Potten til miljøforskningsinstitusjoner som NINA og Cierco er økt med 2,8 mill. NORSKOG er fornøyd med at regjeringen ikke kutter her, og viser at forskning på natur, skog, landbruk og klima, anses som viktig.

 

Bevilgningen til NIBIO økes fra 249,3 mill. til 253,7 mill. Regjeringen poengterer at Landsskogtakseringen, FoU-arbeid tilknytta miljøregistreringer i Norge, skogbruksplanlegging, klimatilpasning og langsiktige feltforsøk på viktige treslag fremdeles skal prioriteres.

 

Vilt – beskjeden økning

Bevilgningen til organisasjoner tilknytta høstbare viltressurser har økt noe, fra 8 mill. til 8,8 mill. Økningen går i hovedsak til Stiftinga Norsk Hjortesenter. Bevilgningen til jegerprøven økes også, fra 3,7 mill. til 4,1 mill., da det forventes økt kursaktivitet etter to år med mange avlyste kurs som følge av koronapandemien.

 

Tilskuddsrammen for handlingsplan for villsvin økes fra 2 til 3 millioner, noe som er positivt da det viser at regjeringen tar villsvinsituasjonen på alvor.

 

Økt fokus på naturskader, men er det nok?

Regjeringen øker bevilgningen til Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) for spesielle driftsutgifter knyttet til bla. skogbrannhelikopter, og fremmer et forslag til fullmakt til overskridelse på inntil 34 mill. kr. Dersom det skulle oppstå situasjoner med ekstraordinær skogbrannfare, og/eller mange skogbranner. Dette er godt å se, da vi kan forvente oss med ekstrem nedbør og tørke i fremtiden. Vi er derimot noe skuffet over at tiltak tilknyttet til store stormer, som stormen 19. november i fjor ikke er nevnt i budsjettet.

 

Bevilgningen til erstatninger for naturskader blir betraktelig redusert, fra 133 mill. til 89 mill. Dog er reduksjonen forståelig, da regnskapet fra 2021 viser at kun 33 mill. ble brukt. NORSKOG regner derfor med at bevilgningen er tilstrekkelig. Et viktig unntak fra denne ordningen er stormskader på skog, da dette kan forsikres gjennom en alminnelig forsikringsordning.

 

Naturkartlegging

Bevilgingen til Miljødata får som helhet, mindre midler. For skogbruket er det viktig å merke seg at NiN (Natur i Norge)-systemet likevel blir prioritert. Det skal legges opp til en større innsats for å lage et heldekkende kart over Norge med miljøinformasjon, kartlegge naturtyper, samt videre arbeid med standardisering av kartleggingsmetodikk. Det skal også være midler til artsdatabankens drift og utvikling av kartportalen for økologisk grunnkart.

 

NORSKOG mener et økt fokus på å få til en enhetlig omforent metodikk på feltet er viktig for å feste tillit til ordninger med registrering av natur i Norge, og for å unngå unødvendige konflikter på området. NORSKOG er derfor glad for at bevilling til NiN-systemet opprettholdes.

 

Bevilgningen til skogbruksplan med miljøregistreringer videreføres på samme nivå som tidligere.

 

Rovdyr – positive signaler trass kutt

Regjeringen fører en mer restriktiv rovviltpolitikk hvor målet er lavest mulig tap av beitedyr samtidig som man når bestandsmålene for alle rovviltartene nås. Rovdyrpolitikken skal bygges på rovviltforlikene, den todelte målsetningen, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Regjeringen ønsker også å greie ut en reduksjon av bestandsmålene for ulv og bjørn, med bakgrunn i ønske om reduksjon i belastningen for beitenæring og lokalsamfunn.

 

Budsjettpostene er noe omrokerte og sammenslåtte, men bevilgningene til forebygging, konfliktdempende tiltak, godtgjørelse til fellingslag, og forvaltning av rovvilt og erstatning for tap av beitedyr til rovvilt, er omtrent som tidligere. Det skal fortsatt dekkes drift av de regionale rovviltnemdene og sekretariatene. Det skal til tross for kutt i aktuell post også videreføres finansiering av blant annet kunnskapsdata om rovvilt som et viktig basiselement for rovviltforskningen i Skandinavia, herunder en ny avtale om nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt med Rovdata. Det skal fortsatt erstattes tapte beitedyr til rovvilt, og bevilgningen her er økt for å justere for prisutviklingen.

 

Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til omstilling til annen næring knyttet til landbrukseiendommer for dyreeiere med utmarksbasert sauehold som over et lengre tidsrom har hatt omfattende rovviltskader. Denne posten har vært på 10 mill. kroner.

 

Selv om det ved første øyekast kan synes negativt å avvikle støtteordninger for de som ikke lenger orker å drive med dyr på utmarksbeite i ulvesonen, mener NORSKOG dette sender positive signaler om at regjeringen ønsker å legge til rette for at tilskuddet blir overflødig.

 

Det skal være mulig å drive utmarksbasert næring i ulvesonen.

 

Verneområder, naturtyper og andre miljøtiltak

Potten til tiltak i verneområde og annen natur økes med 40,1 mill. til 133,5 mill. kr. Posten er videre redusert ved at 5 mill. kroner er flyttet til en annen post for å styrke kapasiteten til Statsforvalteren når det gjelder naturrestaurering. Det prioriteres fjerning av fremmede arter i verneområder.

 

NORSKOG stiller seg som utgangspunkt nøytral til denne typen tiltak, men i lys av de store kuttene til skogvern synes det kanskje rart å øke denne posten så mye når alternativet kunne vært og overført noen av disse bevilgningene til posten for frivillig vern av skog i stedet.

 

Det er ellers videreføring av budsjettposter for bevaring av truede naturtyper, truede arter og tiltak mot fremmede arter på generelt plan. Tilskudd her kan bli tildelt til restaurering, skjøtsel, vedlikehold, tilpasset bruk, gjerding mv. Når det først tas natur- og miljøhensyn som medfører ulemper for grunneier er det positivt at det finnes tilskuddsmuligheter som i noen utstrekning kan bøte på ulempene.

 

Støtte til miljøorganisasjoner

Det er foreslått en bevilgning på 53, 9 mill. kroner for 2023. Det vil være en søkbar tilskuddsordning som gir grunntilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner og klima- og miljøstiftelser. Tildeling av tilskudd til de enkelte organisasjonene fastsettes etter at Stortinget har vedtatt budsjettet for 2023.

 

Samferdsel – store kutt, men noen små summer er spart til skognæringen

Regjeringen har foretatt enorme kutt innenfor samferdsel og jernbane, men det gjenstår fremdeles noen små summer til skognæringen. Bevilgningene er på lang nær like omfattende som det NORSKOG har håpet på da mer effektiv transport er svært avgjørende for skogbruket.

 

Regjeringen vil legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av godstrafikken, men foreløpig er det kun planer som har blitt resultatet og ingen tiltak er gjennomført. Godstransport på jernbane har et konkurransefortrinn ved transport av store volumer over lange avstander, slik som transport av massevirke.

 

Regjeringen viderefører «Bruprogrammet» og foreslår en bevilgning på 21 mill. kr. Opprinnelig skulle det bevilges kr 50 mill. hvert år i seks år siden 2019, men summen har alltid vært lavere. Det er likevel gledelig at dette opprettholdes i et stramt budsjett.

 

Skatteendringer – umiddelbare endringer

Regjeringen hever skattene på både aksjeutbytte, formue og inntekt for dem som tjener over 750.000 kroner.

 

Utbytteskatten foreslås økt med 2 prosentenheter, gjeldene fra I DAG. Dette er veldig spesielt, men det er «for å unngå tilpasninger», sier finansminister Vedum. Utbytteskatten økes ved å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,6 til 1,72.

 

Formuesskattesatsen foreslås økt fra 0,95 % til 1 % i trinn 1. På formuer over 20 mill. blir satsen 1,1 %

 

Regjeringen vil samtidig øke verdsettelsen på aksjer og næringseiendom med 5 prosentpoeng til 80 %. De vil imidlertid redusere verdsettelsen av driftsmidler med 5 prosentpoeng til 70 %. Dette vil typisk gjelde direkteeide driftsmidler i enkeltpersonsforetak.

 

Disse grepene vil gi vel 1,9 mrd. kroner i økte inntekter fra formuesskatt neste år. Helårseffekten av endringene på formuesskatt er anslått til 2,4 mrd. kroner.

 

Verdsettelsen av primærbolig øker ikke, og blir liggende på 25% som i dag.

 

Det foreslås også å øke arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750.000 kr med 5 prosentpoeng.

 

Finansdepartementet sendte tidligere i år ut et forslag på høring til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap. Dette forslaget skapte massive reaksjoner, deriblant fra NORSKOG, da det var lite treffsikkert og favnet altfor bredt. Departementet tar derfor sikte på å fremme nytt forslag til regler i 2023, med virkning fra 1. januar 2024.