Den store partioversikten del 1/2: FoU, verdikjeden og veibygging - Norskog
Storsatsing for å etablere en helsirkulær verdikjede for tre
6. september 2021
Den store partioversikten del 2/2: Skatt, klima og vern
7. september 2021

Den store partioversikten del 1/2: FoU, verdikjeden og veibygging

Partiene har alle fastslått at skogbruk er viktig for Distrikts-Norge og det grønne skiftet, men hvilken skogpolitikk har de egentlig? Les om partienes skogpolitikk om FoU, verdikjeden og vei.

 

NORSKOG har undersøkt partienes faktiske skogpolitikk, og sammenstilt den her. Dagens sammenstilling tar for seg FoU, verdikjeden og veibygging og -vedlikehold. I morgen publiserer vi del to, som tar for seg skatt, klima og vern.

 

Forskning og utvikling

Hvordan bør vi sikre å bevare kompetanse og sørge for innovasjon og viktig forskning i skogsektoren fremover?

FrP: FrP kommer ikke med noen konkrete forslag på hvordan de vil bevare kompetanse og sørge for innovasjon. FrP vil tilpasse virkemiddelapparatet.

Høyre: Høyre vil øke satsningen på FoU innenfor skogbruk og utvikle nye forretningsområder. Høyre har doblet innsatsen på næringsrettet FoU fra 5 til 10 mrd. siden 2013. Høyre vil styrke den skogfaglige kompetansen og rekrutteringen på alle nivå i skognæringen.

Høyre vet fagarbeiderne er viktig for skogbruket, og atflere fagarbeidere i fremtiden er kritisk viktig for Norge. Høyre vil løfte statusen til yrkesfagene og å sikre at flere elever fullfører påbegynt yrkesfaglig utdanning og får tatt fagbrevet sitt. Høyre vil blant annet at alle som underviser på yrkesfag skal ha godkjent yrkesfaglærerutdanning, gi flere mulighet til å kombinere toppidrett med yrkesfag og dimensjonere studietilbud ut fra næringslivets behov.

Venstre: Venstre vil videreføre en sterk satsning på FoU-arbeidet opp imot skog og skognæringen.

KrF: Vi mener det aktive eierskapet det skogeier også er beslutningstaker for disposisjoner for eiendommen er særdeles verdifullt. Dette må verdsettes gjennom en skattepolitikk og en lovgiving som sikrer lønnsomhet og langsiktighet.

Sp: Senterpartiet ønsker å øke forskningsmidlene til trebaserte verdikjeder for å finne nye, lønnsomme klimaløsninger med basis i skogen. For å kunne sikre og bevare kompetansen i skogsektoren vil statlig støtte være en viktig bidragsyter, enten det er gjennom økte forskningsmidler, økonomisk støtte til bygging av ny industri eller ved å legge til rette for økt avvirkning i Norge.

Ap: Ap vil øke den industrielle videreforedlingen av skog tilsvarende mengden tømmer som hogges i Norge, blant annet ved å sikre mer kapital til forsterking og videre utvikling av skogindustrien.

Ap mener at vi trenger en mer aktiv nærings- og industripolitikk, der staten spiller på lag med næringslivet og der vi har virkemidler som treffer de behovene næringslivet har. Ap ønsker å innføre ordninger for å avlaste risiko for ny industribygging; bruke Statskog som et verktøy i industrireising; benytte statlig risikoavlastning, tydelig FoU innsats og kompetanseoppbygging gjennom statlige selskaper og skogeiere; og gjennomgå ENOVAs mandat med sikte på å etablere et program for innføring av sirkulær ressursutnyttelse av trevirke.

SV: SV ønsker blant annet å sikre norsk eierskap over teknologi og kompetanse i viktige industrilokomotiver innen treforedling, blant annet gjennom strategisk eierskap for langsiktig oppbygging av industrien.

MDG: MDG vil intensivere kartleggingen av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i norske skoger og stille krav om at kartlegging av skog utføres av biologisk og økologisk faglig kompetent personell. MDG vil også satse på bioprospektering av biologiske ressurser fra skog, for å øke kunnskapen om de biologiske ressursenes bestanddeler og deres anvendelsesområde.

Rødt: Rødt vil sørge for gode rammebetingelser, og et skogbruk der vi både beholder og øker antallet arbeidsplasser. Flere av tiltakene Rødt har vært inne på i andre spørsmål vil bidra til investering i skogbruk og treforedling. Dette vil også være tiltak som kan øke innovasjonen og være arenaer for forskning framover innenfor disse områdene.

 

Har deres parti tanker om tiltak for å reise kapital til ny industri og i vårt tilfelle skogindustri fremover, og hvilken rolle eventuell statlig kapital kan spille i den forbindelse?

FrP: FrP vil at kapital primært bør innhentes fra det private, og ønsker derfor å sikre at summen av formuesskatt, utbytteskatt og selskapsskatt på norske arbeidsplasser er konkurransedyktig. FrP ønsker å gjøre Norge til et mer attraktivt land for investorer og gründere.

Høyre: Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Formuesskatten tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Dette gir et uheldig konkurransefortrinn for utenlandske eiere.

Høyre vil etablere et hurtigspor for større industriutvidelser og –etableringer. Målet er å kraftig redusere offentlig søknads- og behandlingstid slik at det blir enklere og mer forutsigbart å skape flere lønnsomme jobber og større verdier i Norge

Høyre har endret mandatet i Investinor, fordi de så et behov for å reise ny kapital til ny industri. Høyre har for øvrig utover dette sørget for at flere bedrifter har mer av egen kapital igjen, gjennom reduksjon i skatter og avgifter.

Venstre: Venstre vil gjøre satsinger på ny skogindustri så lønnsomme at de finansieres av privat kapital. Venstre mener statlige foretak som Statskog og Statkraft kan benyttes for å få nye satsinger gjennom pilot- og kommersialiseringsfasen.

KrF: KrF mener Grønn plattform-satsingen vil legge grunnlag for å skape jobber og ny næringsvirksomhet i Norge, og samtidig redusere klimagassutslippene. KrF vil støtte utviklingen av nye teknologier og løsninger gjennom Enova, Innovasjon Norge, Nysnø klimainvesteringer og Investinor. Sistnevnte gjør direkte investeringer i skogindustri.

Sp: Sp vil bruke statlig kapital til risikoavlastning og for å sikre strategisk eierskap for å sikre en satsing på trebasert industri i Norge.

Sp vil etablere et grønt investeringsselskap med minimum 10 mrd. kroner i kapital for utvikling av og strategiske investeringer i norske bedrifter som baserer seg på grønt karbon som biogass og biokull, samt andre bedrifter som satser på bioenergi eller biobaserte materialer.

Ap: Ap har ikke tatt stilling dette.

SV: SV vil bygge opp en helhetlig skogindustri gjennom aktivt statlig eierskap. SV er villig til å se på bedre risikoavlastning, bedre og sterkere innretning på statlige investeringsmidler, forskningsmidler og CO2-prising for å stimulere til å skape arbeidsplasser av norsk råstoff fra skogen.

MDG: MDG vil sette av midler til å opprette et innovasjonsprogram for treindustrien, med sikte på å foredle mer i Norge, skape nye arbeidsplasser, og bedre utnytte skogen som hogges. MDG vil opprette en tilskuddsordning der landbruksbedrifter kan søke om støtte til klimatiltak som for eksempel lokal biogassproduksjon.

Rødt: Rødt vil opprette et statlig industrilokomotiv innen treforedling, og vurdere statlige oppkjøp i treforedlings-bedrifter. Rødt vil følge opp Skog22 med politiske vedtak slik at verdikjeden skog og tre blir et strategisk satsingsområde i norsk næringspolitikk. Rødt vil investere deler av oljefondet i norsk industri.

 

Bør vi innføre en investeringsstøtte for etablering av pilotanlegg og første produksjonsanlegg som et ledd i å få prosjekter over kneika i skogindustrien?

FrP: FrP vil vi vurdere en slik investeringsstøtte frem mot budsjettbehandlingen til høsten.

Høyre: Høyre mener et eget katapultsenter for skogindustrien kunne være et interessant tiltak for å flere aktører og prosjekter fra skogindustrien. Høyre mener de legger til rette for dette gjennom en satsing på landbruksteknologi, blant annet gjennom agritech katapultordninger, og prosjektet Wood-work.

Venstre: Venstre mener dette er gjennomført via Enova for energirelaterte satsninger, og Investor som har mulighet til å bidra med egenkapital til slike satsninger. Venstre er positive til investeringsstøtte også til prosjekter som ikke er energirelaterte, men mener ESA kan begrense handlingsrommet til slike tiltak.

KrF: KrF har ikke tatt stilling til dette. KrF er generelt positive til at virkemiddelapparatet brukes aktivt i den sårbare oppstartsfasen.

Sp: Sp vil innføre en slik investeringsstøtte.

Ap: Ap har ikke tatt stilling til dette.

SV: SV har ikke tatt stilling til dette.

MDG: MDG har ikke tatt stilling til dette. MDG er i utgangspunktet positive til slike ordninger, gitt at produksjonen er miljøvennlig.

Rødt: Rødt vil innføre for en slik investeringsstøtte

 

Verdikjeden

Mange partier er opptatt av å støtte eksisterende treforbrukende industri og hjelpe fram ny for å bevare verdiskapningen her til lands. Hva mener deres parti er de viktigste virkemidlene for å få det til?

FrP: FrP vil at mer av verdiskapningen forblir i Norge og at mer av treforedlingen skjer innenlands. Det er viktig at virkemiddelapparatet tilpasses utvikling av nye løsninger for økt bruk av tre, og særlig mhp. forsknings- og utviklingsarbeid i eksisterende bedrifter.
FrP vil sikre næringen konkurransedyktige rammebetingelser, blant annet ved å fjerne formuesskatten. FrP vil byge flere og bedre skogsbilveier og tømmerkaier, og utbedre flaskehalser.

Høyre: Høyre vil legge til rette for tilgang på lokalt virke blant annet gjennom støtte til infrastrukturutbygging. Høyre vil støtte opp om innovasjon gjennom økt støtte til Enova, en støtteordning som gjør det lønnsomt å investere i grønne innovasjoner; Nysnø, hvis formål er investeringer i små bedrifter som vil realisere store grønne ideer; Investinor, slik at ikke-børsnoterte skogindustribedrifter kan motta støtte.

Høyre vil følge og videreutvikle alle disse tiltakene for fremtidens skognæring. Høyre vil redusere kapitalbeskatning på skognæringen vil vi også bidra til høyere lønnsomhet.

Venstre: Venstre mener generelle tiltak for å hjelpe næringslivet er viktig, som dagens regjering har bidratt med. Venstre viser til ordningene knyttet til Enova og Investor.

KrF: KrF vil bruke det offentliges innkjøpsmakt til å fremme økt bruk av tre i store byggeprosjekter.

Sp: Sp vil at staten skal styrke etterspørselen etter norsk skog. Sp vil prioritere norsk tre i alle offentlige byggeprosjekter der det er mulig, både ved nybygg og renovering, og fordrer til at det nye regjeringskvartalet skal bygges i tre.

Sp vil etablere et grønt investeringsselskap med minimum 10 mrd. kroner i kapital for utvikling av og strategiske investeringer i norske bedrifter som baserer seg på grønt karbon som biogass og biokull, samt andre bedrifter som satser på bioenergi eller biobaserte materialer.

Ap: Ap vil etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.  Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende på å levere kunnskap og tjenester om trebruk og bærekraft kombinert med merkevarebygging. Mange produkter som kan utvikles av biomasse, brukes allerede innenfor matproduksjon, helse, bygg og i annen industri.

SV: SV vil sørge for at trebaserte produkter og konstruksjoner blir etterspurt både av det offentlige og næringslivet. SV vil at staten oftere skal velge tre som byggemateriale, og at klimavennlige løsninger skal vektes høyere i offentlige anbud.

MDG: MDG vil øke konkurransekraften for tre som byggemateriale gjennom økt prioritering av tre i offentlige bygg og anlegg (eksempelvis regjeringskvartalet og ny campus på NTNU); stimulere til spesialisering og innovasjon i norsk treforedlingsindustri.

MDG vil sikre at statseide selskaper og deres datterselskaper ikke flytter funksjoner til utlandet for å redusere skatt til norske myndigheter. MDG vil gi gode skattevilkår og risikoavlastning etter modell fra oljenæringen. MDG vil øke støtteordninger for skogeiere som ønsker å gå over til en mer skånsom skogsdrift som ivaretar hensynet til miljøet.

Rødt: Rødt vil opprette et statlig industrilokomotiv innen treforedling, og vurdere statlige oppkjøp i treforedlings-bedrifter. Rødt vil følge opp Skog22 med politiske vedtak slik at verdikjeden skog og tre blir et strategisk satsingsområde i norsk næringspolitikk. Rødt vil investere deler av oljefondet i norsk industri.

 

Hva mener partiet kan gjøres for å øke bruk av tre som bygningsmateriale i både offentlige og private byggeprosjekter?

FrP: FrP svarer ikke konkret på hvordan de vil øke bruken av tre som bygningsmateriale. FrP mener det er store utviklingsmuligheter for bygningsmateriale av tre, og virkemiddelapparatet må tilpasses dette.

Høyre: Høyre mener at det offentlige kan gå foran som gode eksempler, men at det også er viktig at skogindustrien samarbeider med private bygg og anleggsaktører, om å vise hvordan og hvorfor trevare bør brukes mer til bygg. Offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon og grønn omstilling.

Venstre: Venstre vil profilere tre som et byggemateriale. Dagens markedssituasjon gir ikke grunnlag til ytterligere stimuleringstiltak for økt etterspørsel etter trelast, det bør fases inn når næringen har kapasitet til å øke produksjonen.

KrF: KrF vil bruke det offentliges innkjøpsmakt til å fremme økt bruk av tre i store byggeprosjekter.

Sp: Sp mener staten kan stille krav gjennom sine anbud. Sp vil fjerne flaskehalser som bidrar til å fordyre bygningsmateriale av tre, slik at produktene stiller enda sterkere i konkurranse med mindre klimavennlige alternativer.

Ap: Ap vil etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg. Norge har gode forutsetninger for å bli verdensledende på å levere kunnskap og tjenester om trebruk og bærekraft kombinert med merkevarebygging. Mange produkter som kan utvikles av biomasse, brukes allerede innenfor matproduksjon, helse, bygg og i annen industri.

SV: SV vil stille krav om tre som hovedelement i enkelte offentlige anbud. SV vil at tre skal være hovedelementet i det nye regjeringskvartalet. Det vil fungere som et utstillingsvindu for norsk byggeskikk, være miljøvennlig og bidra til flere arbeidsplasser i treindustrien.

MDG: MDG vil at større offentlige prosjekter som regjeringskvartalet og campus på NTNU skal bygges med en høy andel trevirke og gjenbrukte materialer. MDG vil bruke offentlige anbud til å støtte opp om miljøvennlige byggematerialer.

Rødt: Rødt vil øke bruken av tre i byggebransjen. Dette kan gjøres gjennom krav om at offentlige byggeprosjekt skal velge norsk trevirke framfor andre materialer.

 

Hvilke mål bør vi ha for økt bruk av biodrivstoff? For 2022 og 2030?

FrP: FrP har ikke et mål om økt bruk av biodrivstoff. FrP mener markedet styrer dette best selv.

Høyre: Høyre har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff. Høyre vil sørge for forutsigbare og stabile rammebetingelser for fornybart drivstoff og energibærere. Høyre vil legge til rette for storskalaproduksjon av avansert biodrivstoff. Et eksempel er støtten som er gjort til Biokraft på Skogn, som er verdens største fabrikk for produksjon av høyverdig flytende biogass.

Venstre: Venstre har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff. Venstre ønsker å fase ut fossilt drivstoff, og den delen av transportsektoren som ikke kan elektrifiseres (bane, mange fergestrekninger og en stor del av personbilene) må da omstilles til biodrivstoff.

KrF: KrF har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff. KrF vil ha en omfattende satsing på avansert biodrivstoff. KrF vil innføre et omsetningskrav for anleggsdiesel fra 2022, som fram mot 2030 blir økt til same nivået som i veitrafikken. KrF vil innføre et omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart fra 2022.

Sp: Sp har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff. Sp vil satse på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, særlig for luftfarten. Sp vil gi avgiftslettelser og å øke andelen avansert biodrivstoff som er påbudt.

Ap: Ap har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff.

SV: SV har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff. SV vil at alt biodrivstoff skal være avskogingsfri. SV vil trappe opp omsetningskravet til avansert biodrivstoff, fornybart syntetisk drivstoff, og kravet til innblanding av avansert biojetdrivstoff, til 100 prosent. SV vil øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.

MDG: MDG har ingen konkrete mål for økt bruk av biodrivstoff. MDG ønsker ikke bruk av biodrivstoff som er dyrket på matjord, eller som ødelegger viktige økosystemer. MDG vil vi satse på produksjon av bioenergi, inkludert biodrivstoff, basert på biprodukter fra treforedlingsindustrien og skogsavfall. MDG vil unngå en politikk der satsing på bioenergi fører til økt avvirkning.

Rødt: Rødt har ikke et mål om økt bruk av biodrivstoff. Produksjon av biodrivstoff kan føre til avskoging og konkurrerer i med produksjon av matvarer. Når biodrivstoff brukes, skal det være i form av avansert biodrivstoff, som lages på rester og avfall.

 

Veibygging og -vedlikehold

Bør bevilgningene til skogsbilvegbygging og -vedlikehold videreføres, og eventuelt økes?

FrP: FrP kommer ikke med noen konkrete lovnader om bevilgninger. FrP sier de vil fortsette å bygge flere og bedre skogsbilveger.

Høyre: Høyre kommer ikke med noen konkrete lovnader om bevilgninger. Høyre vil forbedre offentlig infrastruktur og stimulere til bygging av flere skogsbilveier, tømmerterminaler og tømmerkaier for å øke næringens konkurransekraft.

Venstre: Venstre vil videreføre bevilgningene, men vil vurdere størrelsen på bevilgningene ut ifra behovet. Venstre vil prioritere enklere driftsveger som traktorveger og vinterbilveger, for å redusere arealene hvor det ikke er lønnsomt å drive.

KrF: KrF vil videreføre bevilgningene, og er åpen for å øke dersom det er nødvendig.

Sp: Sp vil øke støtten til bygging av skogsbilveger.

Ap: Ap kommer ikke med noen konkrete lovnader om bevilgninger. Ap vil fjerne flaskehalser på fylkes- og lokalveier. De vil støtte anlegg for transport av ferdigprodukter for salg og eksport.

SV: SV ønsker ikke å videreføre bevilgningene. SV vil i stedet gi støtte til økologisk forsvarlig skogbruk.

MDG: MDG vil ikke videreføre bevilgningene. MDG ønsker å redusere veibygging i hekke- og yngleperioder.

Rødt: Rødt vil redusere bevilgningene i områder i bratt terreng og gammel naturskog. Rødt vil innføre tilskudd til forsøk med plukkhogst.

 

Dette er del en av to deler. Del to publiseres tirsdag 07. september.