Lite treffsikre tiltak fra WWF

Even Bergseng, skogsjef, Norskog Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver

 

Trude Myhre fra WWF hevder i Nationen 18. juni at det er feil å si at tilstanden i skogen er på bedringens vei. Vi i skognæringen velger å stole på offisiell statistikk fra Landskogtakseringen og forskning som NINAs rapport om økologisk tilstand.

 

Norsk skogbruk jobber kontinuerlig med å forbedre seg. Dette gjør vi basert på ny og bedre kunnskap om skogbrukets påvirkning på naturen. Vi lytter til demokratiske prosesser og etterstreber å tilpasse oss samfunnets ønsker for skogforvaltning.

 

Ikke minst: Skogeiere i Norge har bidratt med betydelige arealer til vern gjennom ordningen med frivillig vern. Faktisk tilbys mer areal enn det er kapasitet og penger til å håndtere i det offentlige.

 

Og: Det er mer død ved i norsk skog nå enn for 40 år siden. Den økologiske tilstanden er bedre enn for 30 år siden. Skogen er kanskje ikke slik WWF vil ha den, men det er ingen tvil om at norsk skogforvaltning har endret seg positivt de siste tiårene.

 

Avvist av både lagmannsretten og Høyesterett 

 

Å ønske seg strengere regulering enn den man finner i dag, er legitimt. Det står miljøorganisasjonene fritt til å løfte politisk. Det er mer problematisk at Holth & Winge-juristene som har bidratt til “For Naturen”-rapporten – fra blant annet WWF – tviholder på at det allerede eksisterer krav om reguleringsplan for landbruksvei.

 

Deres påstand er at det ikke finnes unntak fra reguleringsplanplikt for landbruksveier i plan- og bygningsloven. Det legges fram som rådende rettsforståelse fra nøytralt standpunkt, selv etter at synet er avvist av både lagmannsretten og Høyesterett.

 

Krav til reguleringsplan for landbruksvei er nylig rettsbehandlet. Flertallet i lagmannsretten la her til grunn at det «kun er tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, som utløser kommunens plikt til å utarbeide reguleringsplan».

 

Lagmannsretten sluttet seg ellers til tingrettens vurdering av at tiltaket hadde vært “gjenstand for omfattende saksbehandling etter landbruksveiforskriften, og hvor behovet for en grundig og demokratisk beslutningsprosess er ivaretatt.”

 

Høyesterett forkastet anken fra Naturvernforbundet. De kom i sin kjennelse enstemmig til at anken ikke kunne føre fram, og behandlet med det saken aktivt.

 

Vil fanges opp 

 

Når Trude Myhre uttaler at «så store inngrep som […] skogsbilveier må komme inn under ordnede former» er det god grunn til å korrigere henne: Det er ikke riktig, som Myhre påstår, at man fritt kan bygge landbruksvei inn i gammelskog som burde vært vernet.

 

Dersom det foreligger registrerte verneverdier, vil det fanges opp i vurderingen som gjøres når en søknad om landbruksveg behandles.

 

Det er også verdt å nevne at nybygging av landbruksveg ikke skjer i sårbar natur. En god del bygges eksempelvis i skogreisingsstrøk. Her er plantet gran etter krigen nå hogstmoden. Andre tiltak kan være ombygginger, hvor nybyggingen kun utgjør en mindre del av tiltaket.

 

Bygging av landbruksveg skjer med andre ord innenfor «ordnede former» – noe også retten påpeker.

 

Dersom målet er å bevare biologisk mangfold i skog er det etter vårt syn lite hensiktsmessig med tiltak som å verne all skog av en viss alder eller stanse bygging av skogsbilveier. Disse tiltakene er ikke treffsikre fordi det biologiske mangfoldet ikke er jevnt fordelt over arealet. Å sette bevilgninger til skogbruket opp mot bevilgninger til vern, gagner ingen.

 

Samfunnet trenger både planker og dopapir. Da trenger vi også skogsbilveier og skogbruk.

 

Dette innlegget ble først publisert på Nationen.no 27.06.