Avståelse om grunn til utbygging mv. og forholdet til skogfond - Norskog
NORSKOG er sommerstengt i uke 29 og 30.
8. juli 2021
Kan naboen kreve at skogeieren fjerner trær?
26. juli 2021

Avståelse om grunn til utbygging mv. og forholdet til skogfond

Når en skogeier avstår grunn til Staten Vegvesen, Bane Nor, en kommune eller hva som helst, kommer spørsmålet ofte hvordan man skal håndtere innbetaling av skogfond. Mange har syntes dette spørsmålet er vanskelig, og det har vært usikkerhet. Men er det egentlig vanskelig?

Utgangspunktet er en noe forvirrende formulering i skogfondsforskriften:

«Skogeigaren har plikt til å setje av midlar til eigedommen sitt skogfond ved sal, oreigning eller anna overdraging av hogd eller framdrive skogsvirke eller av tre på rot, ved skogeigaren sin foredling av skogsvirke for vidaresal og anna overdraging, og ved skogeigaren sin bruk av skogsvirke til andre formål enn til dekning av eige behov i jord- og skogbruksmessig verksemd».

 

Pussig ekspropriasjon-bestemmelse

Hvorfor er denne bestemmelsen pussig? Jo, fordi skogfond knytter seg til avvirkning og salg av tømmer. Likevel er det tatt inn en formulering om «oreigning» (ekspropriasjon). Men at noen eksproprierer trær, er jo ikke spesielt vanlig. Man kan kanskje hevde at ekspropriasjon til hinderfrie områder, siktsoner osv. er ekspropriasjon av trær, men i realiteten er det jo en klausulering av areal som har som konsekvens at trærne må fjernes. Det er uomtvistelig slik at man ikke skal innbetale skogfond ved salg av skogeiendommer. Noe annet ville jo være rart. Da ville man i prinsippet måtte ha innbetalt en andel av salgssummen for en skogeiendom på skogfondskonto ved salg – en slags lovpålagt rabatt.  Og hva som skulle være forskjellen på å selge en skogeiendom til f.eks. Statens Vegvesen eller til en privat kjøper, er ikke lett å få øye på.

 

Det som nok har bidratt til forvirringen, og sikkert «oreignings»-begrepet i forskriften, er at man ved fastsetting av salgssummen (erstatningen) ofte får denne utmålt fordelt på flere erstatningsposter der en av dem er for påstående virke. Ved at eksproprianter som oftest avvirker store deler av området for å ta arealet i bruk til det nye reguleringsformålet, kan dette også forlede noen til å tro at Statens Vegvesen driver kjøp av tømmer. Men det at det finnes elementer som kunne tale for at Vegvesenet driver tømmerkjøp, bør ikke føre til at man glemmer at det er grunnen/eiendommen som overdras.

 

Ikke lengre skogsmark

Skogloven gjelder all skogsmark forutsatt at den ikke er tatt i bruk til annet formål. Når et areal omreguleres fra LNF til offentlig samferdselsareal, blir arealet tatt i bruk til «annet formål». Derved kan heller ikke forskrift om skogfond gjelde for dette arealet. Praksisen som stort sett har vært fulgt, har derfor vært at når f.eks. Vegvesenet avvirker tømmer på områder der det skal bygges veg, betaler de ikke inn skogfond – uansett om de har fått hjemmel allerede eller om de inntil videre er på tidligere eiers grunn. Arealet er uansett ikke lenger skogsmark.

 

Landbruksdirektoratet oppklarer

I en uttalelse av 11.03.2021 kommer Landbruksdirektoratet til at det ikke skal trekkes skogfond ved salg av grunn til en utbygger. Som vi har redegjort for ovenfor, er dette etter NORSKOGs syn en direkte konsekvens av at man overdrar arealer og ikke tømmer. Men vi setter stor pris på at direktoratet bidrar til å oppklare misforståelsen i den grad den er utbredt.

 

Egne regler for Vegvesenet

I samme uttalelse kommer direktoratet til at Vegvesenet likevel må innbetale skogfond (på «sin» skogfondskonto) når de avvirker tømmer på samferdselsarealene. De kan deretter søke om å få frigitt midlene evt. søke dispensasjon om innbetaling. Dette er en nokså pussig uttalelse når forskriften ikke gjelder for grunn som er tatt i bruk til annet formål. Men dette får være Vegvesenets problem – og ikke skogeiernes.

 

Uttalelsen av 11.03.2021 finner du her: Endret tolking for avsetting av skogfond ved ervervekspropriasjon av grunn til vegutbygginger mm