Planmyndighetene og bærekraftig boligutvikling

Matmoms på feltkontrollert viltkjøtt
26. september 2012

Planmyndighetene og bærekraftig boligutvikling

Trebruk i offentlige bygg fremstilles som løsningen for bærekraftige boliger. Det viktigste redskapet i verktøykassen ligger imidlertid ubrukt - nemlig Plan- og Bygningsloven.

Kommunenes verktøy
Kommunenes arealplanlegging bærer preg av henrykkelse over at noen i det heletatt vil bygge. Større boligkomplekser med betong og glassfasader blir mer og mer vanlig i norske småby-miljøer. På veggene henger panelovnene som et vitnesbyrd om at byggherren skyver utfordringene for fremtidens energiforsyning over på kundene. I gulvet er det ikke vannrør som ville gitt fleksibilitet for valg av energikilde noe frem i tid. Det koster noen kroner ekstra å støpe disse inn i bygget, men det mangedobbelte å erstatte en gang i fremtiden. Det er generelt billige og enkle løsninger for å spare noen desimaler i regnestykket. Hvis bærekraftig utvikling, i tråd med europeiske mål og globale utfordringer ble reelt fokusert måtte kommunene stille krav til profesjonelle utbyggere. Disse har naturligvis kapitalavkastningen som ledestjerne, innenfor de krav som stilles til bygget. Når kommunen ikke stiller krav vil “båten bli til mens de ror”. Men det er flere medskyldige. Den relativt nye plan og bygningsloven har løftet makten ett nivå, slik at planer på fylkesnivå er juridisk forpliktende for kommunene. Det betyr at rør for varmtvann på nye boligområder og i gulv for nybygg er et anliggende for planmyndighetene. Det er i overkant naivt å tro at profesjonelle utbyggere på eget initiativ skal tilrettelegge for en infrastruktur de ikke får betalt for ved ferdigstillelse og salg.

 

Trebruk i offentlige bygg
Når regjeringen ønsker bruk av tre i offentlige bygg er det vel og bra. De byggeteknisk minst avanserte byggene vil fortsatt bygges av mindre byggherrer, og da er det bruk av planverktøyene i fylker og kommuner som gjelder. Det finnes få andre incitamenter for å styre utviklingen mot en bærekraftig framtid.

Norsk plan…
Bygg skal naturligvis være moderne, men det er verken bærekraftig eller utviklende for lokalt reiseliv at norske bygdekommuner fremstår som en røre av stilarter, som for øvrig går på tvers av målet om bærekraftig utvikling. Hvis da ikke dette er et planlagt uttrykk for den norske folkesjela med tilfeldige innfall, og mangel på plan som ledetråd.

 

Brukes på andre områder
Skognæringen møter Plan- og bygningsloven i det som noe tvilsomt kalles miljøtiltak. Fylkesplaner som juridisk forplikter kommunene til å følge overordnede retningslinjer osv osv. Strukturen viser ønske om en sentralisert maktutøvelse på grendenivå. Systemet er brukt i overkjøringsprosesser på andre områder, ikke minst overfor skogbruket. Vestmarka i Hedmark er et kroneksempel på ressursødeleggende offentlig natursvermeri. Når det kommer til tunge problemstillinger overlates det altså til den enkelte kommune og deres budsjetter å utforme fremtiden.

 

[email protected]